Nå har «Hele Norges mormor» (82) bygget seg hytte.

- Jeg har jo skjønt at det vanlige for folk i min alder er at barna bygger hytte og at de gamle betaler. Men slik ville ikke jeg ha det. Hytta er helt og holdent mitt prosjekt. Barna mine synes nok jeg er passe gæren som satte i gang med dette, men de sier det ikke høyt, ler Marit. Hun er en kjent skikkelse i teater-Norge etter blant annet å ha spilt hovedrollen i musikalfilmen «Mormor og de åtte ungene» (2013).

Ei heller i den sammenheng var hun noen «standard-mormor». Hytta hun har satt opp på Hadeland er hennes fjerde hus. Gjennom ymse byggeprosjekt har hun ervervet mye kunnskap om prosessene. Når hun attpåtil er halvveis interiørkonsulent, ja, så ble det litt å bryne seg på for hytteleverandøren. Den bestemte og kompetente Marit visste nøyaktig hvordan hun ville ha det.

- Jeg hadde tegnet hytta ned i detalj. Det viste seg at en av Familiehyttas modeller var veldig lik min plan, så det falt naturlig å innlede et samarbeid med dem, forteller hyttebyggeren. Men jeg ville jo naturligvis ha noen endringer her og der

I byggeperioden har hun jevnlig vært på besøk i Lygnalia, snakket med snekkere, den byggeansvarlige og ikke minst selgeren. De ble nok litt forbauset over at hun ville ha «hands on» på hele prosjektet.

- Men er det ikke naturlig at en kunde følger opp underveis, da, spør hun. Det beste må jo være å avverge at feil begås og at kunden får det akkurat som hun vil. Men jeg må si at byggelederen og selgeren var to fine karer, imøtekommende og hyggelige. En dag må jeg invitere dem på kaffe og vafler og takke dem, legger hun til.

Her kan du se reportasjen i magasinet PÅ HYTTA

Selv om hytta er splitter ny, virker det som den skulle ha vært bebodd i årevis. For her er alt av møbler, pyntegjenstander og nytteting på plass.

- Jeg har jo forberedt meg på dette i mange år, bekjenner Marit. Det er derfor bilen min ikke har hatt noen glede av garasjen hjemme i Bærum. Den har nemlig i lang tid vært lagerplass og stapp full av gjenstander som skulle inn i hytta. Du skjønner, jeg greier ikke å kaste noen ting, ler Marit. Men ikke bare det; hun er i slekt med Espen Askeladd. Over alt hvor hun farter kommer hun over gjenstander som hun tror en gang kan komme til nytte.

Et par klenodier av noen skap fant hun for eksempel i en bruktbutikk i Bærum. Gjenstander som plukkes opp av betjeningen på renovasjonsanlegget, blir gjerne plassert her.

- Jeg så disse gamle hjørneskapene i butikken, men synes de var alt for dyre - 7.000 og 9.000 kroner. Jeg slo det fra meg. Men da jeg kom innom i et annet ærend noen uker seinere, sto de der fortsatt. Jeg sa jeg kunne tenke meg å kjøpe dem, men ikke til den prisen de hadde satt. Så jeg fikk begge for 6000. Det ene er steingammelt - fra 1700-tallet. Det andre kanskje fra 1800-tallet en gang.

Spisestuebordet fant hun slengt fra seg i deler hos en blikkenslager i Arendal. Skikkelig gammelt det også. Sofaene kom hun over på Finn, og et par lenestoler har hun arvet fra datteren. Bortsett fra Ikea-kjøkkenet, har de aller fleste tingene en historie å fortelle.

- Du ser peishylla der, sier Marit og peker. Den er av kompakt eik. Jeg kjøpte en tjukk og brei ubehandlet eikeplanke en gang jeg var på kurs i Nottingham i England. Kom over den hos en byggvareforhandler. Den har stått i garasjen i 16 år i påvente av at jeg skulle få bygget meg en hytte med peis! Mureren satte den på plass. Men jeg skulle ønsket at han ikke hadde fjernet barken. Jeg liker det litt røffe uttrykket.

Så har hun i hvert fall beholdt barken på den nederste hylleinnrammingen på peisen, samt rundt ventilasjonshetta på kjøkkenet.

Men hvorfor ble det Lygna? Hytteområdet ligger bare en times biltur fra Oslo og har, spesielt etter at NM på ski ble arrangert her for få år siden, blitt mektig populært som hyttedestinasjon. Etter å ha kjørt gjennom området en rekke ganger, hadde hun fått sansen for stedet.

 – En dag kom jeg over en artikkel i Hyttemagasinet om at det var lagt ut tomter her. Jeg sendte en epost til Aksel Grinaker. Han er jo så blid og hyggelig. Jeg lurte på om han kunne sende meg et prospekt. «Du må jo komme hit og se selv», sa han, så jeg tok turen. 

Marit bestemte seg fort for tomt. Samme år - høsten 2016 - dro hun på Hyttemessen på Hellerudsletta for å orientere seg. Valget falt altså på Familiehytta.

Mens åttiåringer nå om dagen overdrar hytta til neste generasjon, eller selger den, satser Marit motsatt. Hun bygger.

- Jeg føler meg ikke for gammel til noe som helst, sier hun bestemt, men legger til: - Jeg har bare meg selv som målestokk. Jeg tror det bare er sunt å gjøre ting der du blir nødt til å strekke deg, der du må jobbe for å sette deg inn i saker og på alle måter være aktiv, sier hun.

Det er nettopp hva Marit Grefberg gjør. Hjemme i Bærum er hun en kjent kulturaktivist. For sin mangslungne innsats i kulturlivet gjennom årtier, ble hun i 2013 tildelt Bærum kommunens kulturpris.

– Nå er jeg instruktør for en amatørteatergruppe. Alle seks som er med er over 70 år. Jeg har vært instruktør for denne kabaret-gjengen i 42 år, forteller entusiasten. 

Ut over landet vil mange kjenne henne som «Hele Norges mormor» (VG) etter at hun hadde hovedrollen i musikalfilmen «Mormor og de åtte ungene». En rekke andre engasjementer er det også blitt. Når Linn Skåber i vår kommer på skjermen igjen med serien «Best før», ja så dukker hun også opp der.

- Men det er jo «Mormor og de åtte ungene» som har gjort meg kjent, mener Marit.

Ja, så kjent er hun blitt at kulturoperatører ikke tør å invitere henne til nye roller.

- Siden jeg har hatt en hovedrolle, tror de at jeg er «dyr», men det er jo bare tull, skratter 82-åringen. Vil noen ha meg, kommer jeg løpende!