Bringsvor innser at ønsket om kompensasjon ikke er urimelig i seg selv. Det er størrelsen han reagerer på. – For hvis det er riktig at grunneierne krever 30 kroner per meter, er det fullstendig urimelig, sier han til avisa. Også om det er riktig at kravet kan være redusert til 10 kroner, som det skal være for Gaustaløypa, mener han det er urimelig. 

– Mistro og dårlig stemning

– Uansett er 10 kroner en langt høyere pris enn det man betaler for hovedløypene på Geilo eller NM-løypene på Beitostølen, sier han og mener han ser en fastlåst sak i Tuddal. Han mener at begge parter hadde gode argumenter, men at de nå har sluttet å snakke sak og har gått over til synsing.

– Grunneiere, hyttefolk og fastboende mistror hverandre. Det har blitt en dårlig stemning, slår han fast.

Kan gå på ski hvor du vil, men ...

Løypenettet går stort sett i utmark, og her gjelder allemannsretten om fri ferdsel, uansett hvem som eier grunnen. Det er bare det at allemannsretten ikke gjelder motorisert ferdsel. Dermed er grunneierne i sin fulle rett til å nekte løypemaskinen å kjøre over eiendommen. Og hvem er interessert i å beintråkke løyper?

Frykter mange vil droppe hytteturene

Bringsvor vet at Tuddal Løypelag lover å preparere så mye som mulig, og håper å kunne åpne rundt 50 av de 70 kilometerne i løpet av vinteren, men siden det er eiendommer de ikke får kjøre over, blir det en del ekstraarbeid. De må kjøre omveier.

Han sier at tilbudet fortsatt vil være bra for mange hytteeiere, mens andre vil miste både tilførselsløypa fra hytta og tilgangen til favorittløypa. – Hvis denne konflikten fortsetter, er jeg redd hyttefolket lar være å dra til fjells i vinter. I alle fall om løypene  ikke blir kjørt opp før vinterferien. Påska er sein i år, det kan også påvirke utfarten til Tuddal. 

Ødelegger for alle parter

Men det er ikke bare hyttefolk som blir rammet.

– Dette vil også få konsekvenser for alle som lever av hyttefolket, slår han fast.

– Forpliktende plan

Bringsvor mener løsningen er å få på plass en kommunal sti- og løypeplan så raskt som mulig.

– Jeg vet de har jobba med dette i seks år, men nå må noe skje, understreker han overfor Telemarksavisa.

Planen for hvor stier og løyper skal ligge, må være konkret og forpliktende. Samtidig må den ta hensyn til hvilke grunneiere som ønsker turfolket velkommen og hvilke som vil være i fred.

– Det å legge til rette for skiløyper er ikke en lovpålagt kommunal oppgave. Likevel er det helt klart at skiløyper er en primæroppgave for en kommune som Hjartdal, med flere hytter enn boliger, og med store inntekter i eiendomsskatt på fritidsboliger, slår han fast og legger til at uten hyttene stanser kommunene.

– Skiløypene er en vesentlig del av kommunens tilbud til folket.