Av Tommy C Olsen post@hytteavisen.no
Bydalsfeltet hyttefelt ligger idyllisk til i fjellbygda Ljosland i Åseral kommune i Vest-Agder. Feltet er av eldre dato uten vei og strøm, urnorsk, bærekraftig og i pakt med elementene, slik mange fortsatt ønsker å ha det på hytta. Nå går det mot slutten for idyllen. Åseral kommune planlegger å tvangstilkople Bydalsfeltet og andre til sitt nye kloakknett. Til sammen dreier det seg om flere hundre hytter. Regningen for utbyggingen sendes uavkortet til hyttefolket.
- Vi blir presset til å kjøpe for noe vi ikke ønsker, det er et klart overgrep, det kan da ikke være lov å tvangsselge en tjeneste, sier en oppgitt hytteeier Per Svein Holte til På Hytta. Holte er også leder i Velforeningen i Bydalsfeltet.
Farvel til idyllen
Familiehytta brukes som hytter flest. I kortere perioder gjennom hele året. - Det er hytte vi vil ha, ikke noe helårshus. Hytta er et fristed fra moderne mas og press, men nå føler vi at kommunen invaderer oss og tar seg til rette. Det er repektløst, hvor er valgfriheten, spør en hoderystende Holte, som ikke kan forstå Regjeringen, som i fjor utstyrte kommunene med et lovverk som tillater totalitære tilstander i kloakken.
- Vi ser med gru frem til dagen da kommunens maskiner skal sprenge seg fram
i terrenget og legge kloakk- og vannrør tvers gjennom idyllen, sier Holte.
Utbyggingen vil koste hytteeierne mange titusener, og regninga kommer enten man kobler seg på eller ikke. Mange av hyttene i feltet har ikke standard som tillater vann og kloakk.
- Hytta vår er enkel og uisolert. Skal vi ha noe igjen for vann- og kloakktilknytning må vi øke standarden, bygge våtrom og isolere for å unngå frostskader. Stikkledning og oppgradering av hytta vil koste oss flere hundre tusen. På toppen kommer tvangsgebyret for tilkoplingen fra kommunen, som vi uansett må betale. Jeg forstår ikke at noen har samvittighet til dette og kan ikke se annet én baktanke: De vil med loven i hånd skaffe seg faste kunder på vann og kloakk, sier Holte, som regner med at det for egen del vil ende med at man betaler basisregningen, men ikke kobler seg til.
- Vi har ingen planer om å investere flere hundre tusen, jeg vet flere av hytteeierne føler seg tvunget til å selge. Det er håpløst, sier Holte. Han sier tilkopling bør være en frivillig sak og går gjerne i dialog med kommunen om alternative løsninger til hvordan kloakken kan håndteres.
- Gir verdiøkning
Åseral-ordfører Oddmund Ljosland (Senterpartiet) uttaler til avisa Fædrelandsvennen at tvungen vann og kloakk gir en betydelig verdiøkning for de gamle hyttene, og mener at de aller fleste i feltet ønsker innlagt vann og kloakk. Ljosland sier at det er nødvendig å øke standarden på de eldre hyttefeltene med bakgrunn i at vann fra brønn eller vannposter er av høyst varierende kvalitet. Å tvangsinnføre kloakkavløp gjøres av hensyn til miljøet, sier han.
I dag er det opp til hytteeieren selv hva man gjør med kloakken. Ljosland mener dette ikke kan fortsette og at mange hytteeiere har kontaktet kommunen og etterlyst nettopp vann og kloakk. Kommunen har ikke tenkt gjennom hva man skal gjøre dersom hytteeiere nekter å være med på kloakknettet. – Jeg har tro på gode løsninger hvor lovlig fattede vedtak følges opp, sier Ljosland til Fædrelandsvennen.
En kommune som derimot ikke har planer om å tvangstilkoble noen er Bykle i
Setesdal. – Vi baserer oss på frivillighet, og vår opplevelse er at 70 prosent ønsker en slik frivillig tilkobling, sier rådmann Tallak Hoslemo. Bykle har i de siste tre årene gjort ferdig et stort vann- og kloakkanlegg med renseanlegg ved Hovden. Prisen er 150 mill, men kommunen har kalkulert med at ikke alle har behov for en lik løsning.
- I området ligger det gamle hytter som ikke er koblet på. Vi tenker slik at samfunnet utvikler seg og kanskje vil nye generasjoner stille større og større krav. Folk får ta den tida de trenger, vi synes ikke vi kan tvinge noen til å betale, det handler også om frihet, og her går grensen i vår kommune, sier Hoslemo til På Hytta.
Professor Petter Jenssen ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås synes det er en dårlig løsning å tvangstilkoble hytter til kloakknett. - Det finnes mange rimelige og godkjente løsninger som er langt billigere for hytteeier, og som passer bedre til behovet man har på en hytte. Her har man utviklet en rekke løsninger de senere årene, blant annet en rekke biologiske toaletter og vakuumtoalett basert på solpanel, sier han til På Hytta.
- For manges vedkommende vil det dreie seg om utgifter som overstiger det hytta er verdt, og det er i strid med hensikten, sier Gunnar Svendsen i Norsk Hytteforbund. |
Tynt grunnlag
Juridisk rådgiver i Norges Hytteforbund, Gunnar Svendsen, påpeker at Åseral kommune er først ute med å benytte seg av en endring i plan- og bygningsloven der fritidsbebyggelse kan pålegges å kobles til kloakk.
– Det finnes argumenter for at akkurat det bør skje noen steder, men det er sterkt urimelig i dette tilfellet med de svært høye utgiftene hytteeierne får. For manges vedkommende vil det dreie seg om utgifter som overstiger det hytta er verdt i utgangspunktet, og det er i strid med hensikten, derfor bør det gis dispensasjon, sier Svendsen til På Hytta og oppfordrer hytteeiere til å kjempe i mot.
En kommune som har sett behov for å “oppklare informasjon” gitt av en utbygger er Røyken. Her ga utbyggeren, som opererte på vegne av kommunen, overfor hytteeiere i Tivoliåsen inntrykk av at kommunen sto bak et pålegg om at alle måtte godta tilkobling til vann, avløp, 400 V og fiberkabel. For en familiehytte kunne dette til sammen dreie seg om flere hundre tusen kroner i bare tilknytning. Etter mediaomtale og protester har kommunen vært nødt til å tilbakevise hva den private utbyggeren hadde gått ut med.
- Vi fikk på årsmøtet i Velet nå i sommer ny beskjed fra en representant fra Røyken kommune. Vi kan få beholde hytta som hytte, og vi kan beholde vår gammedass sier hytteeier Tom Arne Winnje til På Hytta.
Kommunen har nå gitt følgende alternativer:
1. Man kan beholde sommervannet ute på veggen, slik man har hatt det før.
2. Man tegner avtale. Når Røyken kommune overtar VA-anlegget kan hytteeiere koble seg på og betale. Dette iverksettes som tinglyst heftelse.
Blir eiendommen solgt/ hytta omregulert til bolig, da må refusjonskravet innløses.
3. Man tegner avtale umiddelbart