– Flommen skyldes først og fremst profitt, ikke snøsmelting og regn

Mjøsa er Norges største innsjø. Den kan ikke lenger brukes til rekreasjon, for strendene er ikke der lenger. Mens folk før kunne kose seg langs Mjøsas bredder, står man nå til knes i isvann, som ikke rekker å varmes opp i løpet av sommeren. Dette er en skandale!

NVEs representanter – og våre kunnskapsløse politikere – forklarer at flommene skyldes global oppvarming, mye snø i fjellet og kraftig regnvær. Men man har vel aldri hatt bedre kunnskap om snøforholdene i fjellet, og det er faktisk ganske vanlig at det regner mye i mai. Flom er komplisert og vanskelig forståelig for menigmann. Det er kanskje derfor at ikke en eneste journalist har stilt kritiske spørsmål, bortsett fra at en bonde ved Øyeren ble intervjuet og fikk si at «det kunne ha vært tappet mer og tidligere».

Jeg har vokst opp ved Mjøsa, og husker at innsjøen hadde strender, vannet hadde badetemperatur, og Norges største innsjø var en perle for innbyggerne og turister. Slik er det ikke lenger. Men skyldes det bare klimaendringer?

Nei!

På grunn av myndigheters og private næringsinteressers inngripen, har Mjøsas vannstand vært gjenstand for flere reguleringer. I den første reguleringen var Mjøsas vannstand satt til 3,84 m. Under krigen ble det foretatt en midlertidig regulering med høyeste regulerte vannstand på 4,50m. Denne varte til 1964, da det etter begjæring fra Glommen og Laagens Brugseierforening (GLB) ble fastsatt en maksimal regulert vannstand på 5,25 m!

Det sier seg selv at en oppdemning fra 3,84 m til 5,25 m må føre til store endringer i strandforholdene. Med de siste reguleringer forsvant den siste rest av brukbar strand, og det skal lite til før flommen igjen er et faktum.

GLB er i Brønnøysundregistrene definert som en ikke-profitt organisasjon. Men på deres hjemmesider står det: «GLB har det operative ansvaret for at vannressursene utnyttes økonomisk maksimalt innenfor de gitte rammebetingelsene. Magasindisponeringen skjer i et nært samarbeid med kraftverkseierne for å sikre en forretningsmessig best mulig utnyttelse av vannet».

Ser man på eiernes regnskaper, er det tydelig at man tjener store summer på flomvannet. Her sitter for eksempel kraftselskaper, Gjøvik kommune med flere, forsikringsselskaper, Fylkesmannen og andre med eierinteresser. Alle har de bruk for noen ekstra kroner, så det spiller vel ingen rolle at Mjøsa er ødelagt for allmennheten hele sommeren. For øvrig er den fullstendige listen over aksjeeierne, som man kunne finne på GLBs hjemmesider i fjor, nå tatt bort. Det har vel sine grunner! Forsikringsselskapene reagerer heller ikke, for de velter bare kostnadene over på den «lille mann» i form av høyere premier og de får dessuten flere kunder.

Vi betaler dyr strøm, formuesskatt, eiendomsskatt, renholdskatt og høye forsikringer, i tillegg til vanlig vedlikehold for våre eiendommer langs Mjøsa. Dette blir relativt store summer for at man skal ha noen hyggelige sommerferieuker ved fjorden. I 2011 gikk vannet i Mjøsa først ned i september! Nå hører vi også på nyhetene at «det vil ta lang tid før Mjøsa går ned». Og dess lengre tid, dess mer skade.

Det er underlig at strømprisene stadig øker dramatisk til tross for alt vannet som kommer kraftselskapene til gode.

NVE skal holde oppsyn med vannstand og nedtapping i Mjøsa. Likevel synes det som om GLB kan gjøre akkurat som de vil. Med de nåværende reguleringene for vannstanden er vel NVE i realiteten hjelpeløse? Eller har de ikke en instruksjonsrett? I alle fall må myndighetene nå komme på banen og finne løsninger for kommende tider. Vi kan ikke ha det slik. Det er mye som kan gjøres. Større/flere magasiner, større tapping på forhånd, samt nytenking for å finne gode løsninger. Med nye reguleringer, investeringer og skikkelig beredskap, ikke bare tomme ord, vil skadeflommer i Mjøsa kunne reduseres/unngås i framtiden dersom viljen er til stede.

De stadige flommene i Mjøsa er et overgrep mot folkeflertallet og det øvrige nærings- og samfunnsliv i Mjøskommunene.