Mehmet Sønmez er innforstått med at hytteliv er noe ganske spesielt og veldig norsk. Han kommer fra den travle byen Antakya (gamle Antiokia), sør-øst i Tyrkia, har bodd i Norge i 26 år og er i ferd med å realisere den erketypiske norske drømmen om en koselig hytte i fjellet. På Tryvang i Storelvdal kommune i Østerdalen har han kjøpt seg et flott stykke norsk fjellheim – ett mål stort. Der bygger han ikke en hvilken som helst fritidsbolig. Mehmet satser på grovt tømmer og laft. Riktignok er hytta produsert i Litauen, men den kunne for den del vært laget hvorsomhelst i Norge.
Nabo til kameraten
Lenge hadde han ikke noen særlig tro på at han skulle kunne få seg en hytte, slik som så mange andre nordmenn. En kamerat, også han fra Tyrkia, hadde bygd hytte på Tryvang for flere år siden, og besøkene på hytta hans ga stadig ny næring til Mehmets hyttedrøm. Da han fikk et par hundre tusen kroner til overs av et lån han opptok i forbindelse med kjøp av en leilighet, tok han spranget og satset pengene på en tomt i fjellet, like ved der kameratens familie har sin hytte. Pengene han hadde til disposisjon, holdt akkurat til tomta, som ligger i et felt med vei til døra men uten framført vann, strøm og kloakk.
- Men jeg skjønner det er på slike tomter svært mange, kanskje de fleste nordmenn har sine hytter, sier Mehmet. Jeg er sikker på at dette skal bli bra!
Får ikke tak i snekkeren
Men alt er ikke helt bra akkurat nå, der vi sitter i allrommet som skal bli samlingsstedet for venner og familie når hytta står ferdig. Nedover pipa og tømmeret på en yttervegg kommer regnvann. – Og nå strever jeg med å få tak i hyttesnekkeren. Han har meldt tilbake at han ”ikke har tid” til å gjøre jobben ferdig, enda han har fått betalt for den på forskudd! Nå svarer han verken på telefon, mail eller sms! Jeg er litt fortvilet og har ikke råd til å gjøre ferdig taket før vinteren setter inn.
Det er flere ting Mehmet ikke er tilfreds med. Laftestokkene slutter ikke helt til alle steder. Det er gliper. Kanskje har ikke tømmeret vært tørket godt nok, kanskje har det ikke vært nok snø og tyngde på taket i vinter.
- Jeg har ikke lagt på torv ennå heller. Vi får se, alt sitter nok bedre med tiden.
Mange nordmenn skal ha nøkkelferdig hytte og den skal aller helst stå ferdig i går. Ikke slik med hyttebyggeren på Tryvang.
Leter på finn.no
- Dette prosjektet har jeg et ganske langt perspektiv på. Jeg bygger og fullfører etter hvert som jeg har råd. Byggesettet hadde jeg penger til etter et par års intens sparing og noe tilleggslån med pant på min bolig. Nå legger jeg opp midler til de neste trinnene. Og så bruker jeg tid på å finne billige og gratis løsninger på Finn.no. Dette bordet, for eksempel. Fikk det gratis på finn.no, ler Mehmet fornøyd i det han slår i enda en kopp kaffe fra termosen. Jeg regner med å finne ovner, peis og en pen kjøkkeninnredning der også. Jeg har ikke råd til å satse høyt og på nye ting hele veien. Kanskje dukker det opp en sponsor etter at denne artikkelen er publisert, legger han til med en god latter.
Mehmet er vant til å sette tæring etter næring. Han kommer fra fattigslige kår. Som åtte-niåring måtte han være med mor og far og plukke bomull. Innhøstningsperioden var kort og hektisk og pengene viktige for familiens utkomme hele resten av året. Siden gikk han i skredderlære og jobbet som skredder parallelt med skolegang og fem års universitetsstudier i hjemlandet.
- En som bygger hytte i fjellet i Østerdalen må være glad i vinteren.
- Ja, og jeg er det, utbryter mannen fra trakter dit nordmenn ”flykter” – nettopp fra vinteren. Etter fem års studier i Tyrkia kom jeg til Trondheim og studier i 1986. Allerede frøste høst kjøpte jeg ski. Hadde aldri vært på snø eller ski før. Jeg meldte meg inn i en skisportgruppe og ble med på fjellturer i helgene. Det var jo galskap for en mann fra Antiokia å gi seg i kast med dette. Det ble mye knall, fall og latterlige scener, men jeg ble etter hvert ganske god og veldig glad i fjellet.
Hvor slite seg ut?
- Og nå sikter du mot Birkebeiner’n?
Mehmet ler hjertelig. – Jeg er glad i å gå på ski, men jeg trenger ikke gå veldig langt. Å gå i løypene skal være hyggelig og morsomt. Jeg skjønner meg ikke helt på mange nordmenn som er så besatte av at de må gå langt og slite seg ut.
- Hva assosierer du rundt nordmenn og hytteliv?
- Nordmenn liker stillhet og ro. De vil ha hytte for å komme ut i naturen og få ro i sjelen. Her vil de ikke være for tett på andre hytter og folk. Jeg liker godt denne mentaliteten. Jeg kommer fra en hektisk kultur. Når jeg er på besøk hjemme i Antiokia kjenner jeg at jeg fort blir ganske sliten av den travle atmosfæren og vil tilbake til Norge. Jeg er vel blitt ganske så norsk, slår Mehmet fast. Som norsklærer for fremmedspråklige har han bedre enn de fleste med ikke-etnisk norsk bakgrunn lært seg ”det norske”.
”Ta det med ro”
- Når hytta er ferdig skal jeg prøve å leve hyttelivet som en ekte ”hytte-nordmann”. ”Ta det med ro” og ”kose meg”, som nordmennene sier
- Noen mener at den neste bølgen av hyttebygging i Norge kommer fra ”våre nye landsmenn”. Hva tror du?
- Jeg vet ikke. Mange av dem jeg snakker med i mitt miljø er forundret over at jeg vil bygge hytte i den norske fjellheimen. ”Hvorfor bygger du ikke hus i hjemlandet?” spør de. Mange gjør jo nettopp det. Skaffer seg en fritidsbolig der de kommer fra. Det er ikke min plan. Jeg trives her og vil oppleve enda mer av det norske. Og så vil jeg at barna mine, familien min, vennene mine og slektninger skal få komme og oppleve det unike ved å bo i et hus midt i norsk natur.
- Så etter hvert blir det innvielse med hele familien til stede?
- Det skal nok mye til. Jeg har åtte søsken, alle i Tyrkia, og det er dyrt å reise til Norge og heller ikke lett på andre måter. Da min søster ville komme på besøk for noen år siden, ble hennes datter og ektemann nektet innreise av de norske myndighetene. Man fryktet de ville prøve å skaffe seg oppholdstillatelse i Norge. Det er flere hindringer og norske myndigheter gjør det ikke alltid like lett for familiene våre. Men jeg håper i alle fall noen blir med på innvielsen, når den måtte bli, sier Mehmet.