– Kan du løse inn festetomta, gjør det

Øyvind Bastiansen er leder av Tomtefesterforbundet og understreker at festeavgiften, etter endringen av tomtefesteloven i 2015, skal være 2 prosent av tomteverdien, og ikke høyere enn 12.035 kroner (2017-kroner) pr mål. Han påpeker også at investeringer den nåværende eller tidligere festere har gjort på tomta, skal trekkes fra. Dermed kan festeavgiften på den aktuelle eiendommen idag ikke bli høyere enn 6.000 kroner. 

5 prosent kan bare gjelde bortfeste av tomter til næringsformål og gjelder altså ikke hverken hus eller hytter. I den forbindelse nevner Bastiansen kommuner som har festet tomteområder fra Opplysningsvesenets Fond på disse betingelsene og går på en kjempesmell når de har viderefestet tomtene til boligformål. Årsaken er at de ikke lenger har anledning til å sende hele regningen til huseierne, men må holde seg til 2 prosent.

– I Tomtefesterforbundet anbefaler vi alle som har anledning å innløse tomtene sine, sier Bastiansen. – Dette skyldes ikke minst usikkerheten om utviklingen av tomtepriser i fremtiden.

Han anbefaler mulige kjøpere av hytter på festetomt å kontakte grunneieren og spørre om å få innløst tomta i forbindelse med hyttekjøpet.

– Uansett, skal du kjøpe hytte på festetomt er det viktig å sette deg godt inn i festeavtalen for å unngå ubehagelige overraskelser.

Og noen skikkelige overraskelser er det endel festere som har fått.

– 30- 50.000 kroner i festeavgift på større tomter er ikke ukjente størrelser, forteller Bastiansen. – Fra gammelt av sikret mange seg flere mål tomt slik at de fikk rom rundt seg. Og grunneierne var bare glad til, siden tomteverdiene for 70-80 år siden var ganske andre enn i dag. Dette kan fort straffe seg når festeavtalen skal fornyes eller tomta innløses.

Når avtalen skal fornyes, kan tomta kan innløses etter 40 prosent av tomteverdien eller 25 ganger festeavgiften. Det er grunneierens rett å velge det mest gunstige.  

– Husk at krav om innløsning av tomta må meldes til grunneieren senest ett år før utløp av avtalen.

Bastiansen peker på et unntak som ikke er gunstig for hytteeiere.

– Hvis hytta ligger på en landbrukseiendom, kan festeren nektes innløsning i kraft av det såkalte landbruksunntaket. Da blir du i praksis «leilending» uten mulighet til å bli selveier, forklarer han.

– Verditaksering er ingen eksakt vitenskap, sier han og opplyser at takster avgitt av forskjellige takstmenn kan sprike med flere hundre prosent og er en hyppig kilde til de mange rettsakene vi har rundt tomtefeste.