Av Tom Brodin

– Dette har økonomiske konsekvenser for innbyggere, hevder hun i et brev til rådmannen, ordføreren og flere ledende politikere og viser blant annet til Lilleskagveien 92 på Hvasser, som eieren mener er et eksempel på at det ikke er likhet for loven.

– Tolker loven feil
Torgersen peker på at den reelle markedsverdien er vesentlig høyere enn både 15 og 20 millioner kroner, som eiendommen uten hell er forsøkt solgt for. Og i likhet med eieren påpeker hun at eiendommen ble kjøpt som fritidseiendom før nullkonsesjon ble innført i Tjøme kommune i 1974. Hun påpeker også at loven åpner for at det kan kreves bruksendring hvis en eiendom ikke er solgt til markedsverdi innen seks måneder.
 
Hun skriver også at «konsesjonsloven er et krevende og omfattende lovverk forbeholdt landbruket og knyttes spesielt opp mot jordloven og arealforvaltning», og at hun etter svært mange telefoner og flere medieoppslag forstår det slik at kommunen har laget sine egne tolkninger av den. 
 
Torgersen regner med den uheldige praksisen skyldes at kommunens administrasjon og politikere ikke har ressurser eller kapasitet til å sette seg inn i loven.
– Istedenfor å forstå loven og praktisere den riktig, brukes ofte egenkomponerte definisjoner, skriver hun, og hevder at loven utvikler seg til å bli en ulov istedenfor en lov.
 
– Maktesløse eiere
Bopliktmotstanderen mener at Tjøme og andre bopliktkommuner feilaktig bruker plan- og bygningsloven som «en forlenget arm av konsesjonsloven».
 
– I tillegg hjemler ikke PBL et krav om innflytting i en bolig, eller hvor mange døgn du skal sove i sengen din, skriver hun og understreker at PBL bare er et verktøy som kommunen skal benytte til for eksempel planer, arealer, grunnforhold og teknisk utførelse.
 
Siden de færreste har kompetanse til å sette seg opp mot kommunens vurderinger, synes Torgersen det ikke er rart at de færreste protesterer når kommunen, etter hennes mening, feilinformerer innbyggerne.
 
Mange unntak
I Torgersens brev kan vi lese at eiendomsmeglere og privatpersoner har fortalt henne at Tjøme praktiserer boplikt på alle typer boliger og eiendommer, noe det ikke er anledning til etter loven. Derimot mener hun at boplikten skal praktiseres på følgende måte:
 
1. Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig:
Eiere som har eid huset sitt fra før 1974, har ikke boplikt.
Eiere som har kjøpt brukte hus etter 1974, har boplikt.
 
2. Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål:
Nyoppførte boliger fram til 2004 har ikke boplikt.
Nyoppførte boliger etter 2004 der eier er hjemmelshaver, har ikke boplikt.
Nyoppførte boliger etter 2004 der huset er kjøpt ferdig, har boplikt, men kun om boligen er vesentlig bebygd – med for eksempel grunnmur og råbygg.
 
3. Ubebygd tomt som er regulert til boligformål:
De som kjøpte tomt og bygde hus i regulerte områder før kommunen utvidet loven fra 2009, har ikke boplikt.
De som kjøpte tomt og bygde hus etter at kommunen utvidet loven 2009, har boplikt.
 
4. Slektskapsunntaket:
De som arvet før 2004, har ikke boplikt.
De som arvet etter 2004 etter en eier som hadde bodd i huset i minimum fem år, har ikke boplikt.
De som arvet etter 2004, etter en eier som hadde bodd i huset i mindre enn fem år, har boplikt.
 
Fikk opphevet boplikten
Tone Margrethe Torgersen, som har skrevet brevet til Tjøme kommune, bor på bolig- og ferieøya Veierland i nabokommunen Nøtterøy. Hun var aktiv i Bolyst Veierland, som kjempet mot boplikten på øya. Den ble innført i 1998 og videreført i en folkeavstemming i 2006 med 61 stemmer for og 38 imot. Bolyst Veierland vant fram, og kommunestyret fjernet boplikten på øya den 19. juni i år.