– Lokale håndverkere taper stort når det bygges store hytteprosjekter

Ferielivet æ ivi fe denna gong, og me æ tebakars på verkstaden- dog fe halv maskin. Det æ ikkje te å stikke onde ein stol at møbelsnekkaryrket gjæng i bølgedalar når det kjæm te arbeidsuppdrag, mæn utviklingi som brer seg i rekordfart innafe alle håndverkaryrker no om dagen æ ikkje ana enn trasig. Både store og små bedrifter må permitere, legge ned, og gje opp kampen mot utanlandsk arbeidskraft her i Norge, samt produkt som bli produsera og importert fe ein billig penge frå Aust-Europa. 

Som eit lite enkeltmannsforetak sø sei det seg sjav at Garatun dessverre au he fått billett på den båten, då me hverken kan konkurrere i pris mæ hverken detta, hell IKEA... 

Junior he pr i dag gått ned te 50% stilling, og det heng i lufta at Senior maugleg må avvikle livsverket sitt gjænnom 40 år allerede te nyttår.

Folk snakkar sø fint om turist- og hytteutviklinga på Rauland. Forstå det den som kan.

Håndverker Arild Nystog sier til avisa at hyttene nå gjør mer skade enn gagn for Rauland.

Han påpeker at utbyggerne benytter seg av ferdigløsninger og billig arbeidskraft, som gjør konkurransen vanskelig for håndverksbedriften hans.

Siden ingen bygger hytte fra bunnen lenger, blir det ikke noe arbeid til lokale håndverkere. Så når det bygges fire hundre hytter i et nytt felt i Holtardalen, gir det ikke noe tilbake til bygda, hevder han. 

Heldigvis er det ett lyspunkt, nemlig unge raulendinger som bygger hus, men dessverre ikke nok til å kunne leve av det.

Nystog driver verkstedet sammen med dattera Gyry, som i fjor flyttet tilbake for å fullføre fagbrevet, samtidig som hun begynte i familiebedriften. Nå har hun vært nødt til å gå ned i halv stilling, og faren kommer nok til å gjøre det samme.

Begge har begynt å se seg om etter annet arbeid, men siden det ikke er så mye å få, må Gyry mye sannsynlig flytte av gårde igjen.

Og bedriften går mot nedlegging, siden senior heller avvikler frivillig enn at det går mot konkurs. 

Nystog mener konkurransen blir umulig når de store utbyggerne bare ser på pris, for det er ikke mulig å konkurrere mot østeuropeisk arbeidskraft og bedrifter som flytter fabrikkene til utlandet.

Derfor har prisene på det de lager i snekkerverkstedet ligget på det samme prisnivået de fem, seks siste årene, for ikke å miste kunder. Ifølge Nystog betyr det at lønningene, som tidligere var på elektrikernivå, nå bare er på halvparten.

Nystog sier til avisa at denne utviklingen vil straffe seg og forteller ei historie han har hørt.

Den gjaldt noen som har ei ti år gammel hytte, men som nå allerede er helt råtten. Han hevder at reparasjonen kan komme på oppimot en million. Han er ganske sikker på at det vil komme flere slike saker når de billigste alternativene alltid velges.

Pussig nok vet han ikke hvem utbyggerne er, for han har aldri hilst på dem. Han veit ikke engang hvordan de ser ut.

 – Ingen av dem har vært innom her og veit ikke om vi er dyre eller billige, sier han og legger til at etter en eventuell diskusjon, kan det jo hende de kunne fått en god pris.