20 kvadratmeter av paradis

For henne er det å reise på hytta å reise hjem.

- Ja, jeg føler at dette er hjemmet mitt. Rett nok har jeg en liten leilighet i Lillehammer, men det er her i skogen jeg føler jeg lever som mest intenst, sier Kari. Her er ikke vinterbrøytet vei, så hun må stenge hytta når snøen legger seg. Men så snart det er mulig å ta seg fram på våren, som regel rundt 1. mai, åpner hun sesongen i skogen.

- Da springer blåveisen meg i møte, og en stund etter er skogbunnen dekket av hvitveis. Seinere aner jeg duften av liljekonvallene. Dette er mitt lille paradis. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for det å bo i et lite hus i skogen, sier Kari tankefullt.

Nylig fylte hun 80 år. Trangen til å eie egen hytte våknet for alvor for åtte år siden. Hun kom til å kaste et blikk på en hytte-til-salgs-plakat i et eiendomsmeglervindu. 210.000 var prisantydningen for hytta som hadde det man kaller "enkel standard". Men bredbånd har den.

- "Det må da være mulig", tenkte jeg og dro opp og tok hytta i øyensyn. Her var så fint!

Kari fikk tilslaget 10 000 kroner under prisantydning. Hytta har strøm, men ikke innlagt vann og kloakk. Den største ulempen var at her var utedo. Det har hun fått gjort noe med. Nå er et kott innredet for å gi plass til et forbrenningsklosett.

- Det virker helt fortreffelig. Kjenn, ikke snev av lukt, sier hun idet hun åpner døra til det ennå nye toalettet. Nå har hun begynt å vaske tøyet sitt på hytta også.

- Jeg har pleid å dra ned i leiligheten min og vaske tøyet der. Men i sommer har jeg vasket på gamlemåten her oppe. Vel, jeg koker ikke tøyet som vi gjorde før i tida, men vasker og skyller og henger til tørk på klessnoren. Det er så mye hyggeligere å gjøre det på denne måten enn å sitte og se på vaskemaskinen.

Vannet pumper hun fra veggpumpa i skjulet. Hytta har nemlig egen brønn, men manuelt arbeid må til for å få vannet i hus.

Det banker på døra. Sigurd Hovde fra Småjobbsentralen i Lillehammer, en tjeneste hvor pensjonister assisterer eldre og uføre med enkle oppgaver, kommer på befaring. Hun har hentet hjelp her tidligere. Da var det trøbbel med datamaskinen. Nå handler det om et ødelagt gjerde. Som "brukseier" tør hun ikke bære ansvaret for at noen kan forville seg ned i skråningen nedenfor.

- Hva er utfordringen med å ha en slik hytte?

- Det er at jeg ikke har nok krefter til å gjøre sånne manneting. Jeg trener mye for å holde formen ved like. Men jeg erkjenner at det er grenser for hvor lenge jeg kan leve på denne måten.

Likevel tar hun gjerne grep om øksa og kløyver litt ved, om det står på. Men aller helst vil hun pusle på tomta, klippe rogn og bjerk, mate fuglene og ellers sitte i sofakroken med en god bok.

- Kjenner du Thoreau, spør hun. Det er en forfatter og friluftsmann med en livsfilosofi som stemmer med min, forteller Kari og henter fram boka ”Walden – Livet i skogene”. I mer enn to år levde han i ensomhet i hytta ved innsjøen Walden. Han deler sine tanker, erfaringer og refleksjoner fra oppholdet i denne boka.

Som Kari Skotte gjør på Hauen. Bare det at hun snart må pakke sammen og dra til vinterhiet i byen. Der trives hun nemlig ikke så godt som i skogen.

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL HYTTEAVISENS FACEBOOK-SIDE