Futuro-huset ble tegnet av den finske arkitekten Matti Suuronen på 1960-tallet og satt i produksjon for 50 år siden. I dag regnes det UFO-inspirerte huset på rundt 50 kvadratmeter som et kultobjekt, heter det i en artikkel på Riksantikvarens hjemmeside. I Norge finnes bare ett eksemplar av det helsyntetiske elementhuset av plast og akryl.
50 kvm - med alle fasiliteter
Futuro ble satt i produksjon som elementhus i 1968. Det var et helsyntetisk produkt av glassfiberarmert plast, polyuretan og akryl. Formet som en flyvende tallerken, laget av 16 moduler som ble satt sammen til en liten fritidsbolig på 50 kvm. Inne var det fellesrom med vinduer i alle retninger, kjøkken, soveplass til fire, dusj og toalett. Huset ble montert på en enkel stålramme, og utstyrt med trapp som kunne felles ned for å få kontakt med moder jord, forteller Riksantikvaren.
Et hus som kunne erobre verden
Det var et hus som kunne erobre verden, og timingen virket perfekt, skriver artikkelforfatteren. Plast og kunststoff ble tatt i bruk overalt. På slutten av 1960-tallet var interessen for alt som kunne koples til verdensrommet på sitt høyeste.
Men markedet nølte og oljekrisen i 1973 parkerte planene. Masseproduksjonen ble det så som så med, bare drøye hundre hus ble laget. Til gjengjeld ble disse spredd over hele verden, slik at vi i dag finner drøyt 60 gjenværende Futuroer i 17 land. USA og New Zealand har de fleste, i moderlandet Finland er det fem, Sverige har fire og Norge har altså dette ene Futuro-huset i Larvik.
Det eneste Futuro-huset i Norge står i Nevlunghavn. Husene ble designet av den finske arkitekten Matti Suuronen på 1960-tallet. Foto: Harald Ibenholt, Riksantikvaren. |
Museer kjøper og restaurerer
Den norske kjøperen av Futuro var Per Tannum (1912-1994), som startett Tannum møbler, Tannum tekstil, Norway designs og PLUS-senteret i Fredrikstad.
Futuroene er for lengst blitt kultobjekter, og et par av dem er kjøpt opp av museer som restaurerer dem etter alle kunstens regler, skriver artikkelforfatteren hos Riksantikvaren.