Festeforholdet startet i 1938 da slike eiendommer var «null verd». Også denne på Vesterøya med strandlinje på 92 meter mot Mefjorden og et areal på mer enn to og et halvt mål. Festeavgiften ble den gangen satt til 200 kroner.
Siden har den vært justert flere ganger.
Kjempesprik
Det er klart at en slik eiendom har en stor verdi idag. Så derfor fikk grunneieren en takst på råtomta. Den ble satt til vel 2,2 millioner.
Fordi ordet «markedsverdi» var brukt i festekontrakten, mente grunneieren en regulering i forhold til markedsverdien av råtomta og kom derfor fram til en sum på 29.537 kroner.
Mens tomtefesteren mente at avgiften bare skulle følge konsumprisindeksen og dermed øke bare med en drøy tusenlapp, fra 1.777 til 2.059 kroner.
Mener konsumprisindeksen skal følges
Den gjeldende kontrakten var inngått i 1965, og retten la til grunn for avgjørelsen sin at «det er sannsynlighetsovervekt for at kontrakten bare var ment å gi adgang til konsumprisregulering» og at det nok var få den gangen som så for seg at tomteverdiene ville galoppere fra pengeverdien.
Den var derfor enig i at 2.059 kroner er et riktig beløp.
Vil gå med noen hundretusen til
Grunneierens advokat opplyser til Vestviken24.no at dommen blir anket til lagmannsretten. Uansett hvordan det går, er det i så fall én ting som er sikkert: Det blir et sekssifret beløp til advokatene.
Kan lønne seg å la retten avgjøre
Mange føler en usikkerhet ved å nekte å betale skyhøye festeavgifter.
Les om en sak der festerne vant fram. Og én til.
Og her kan du lese hva Tomtefesterforbundet mener.
