Etter endringen av Tomtefesteloven i 2015 og økte festeavgiften til 2,5%. Dette rammet om lag 170.000 festere i hele landet, og sørget for at tusenvis av festere fikk en kraftig økning i avgift pr. dekar på sin tomt.
Anette Trettebergstuen karakteriserer Tomtefesteloven som en forhistorisk ordning.
- I 2021 skal det ikke være slik at en lov gjør at man ikke kan eie tomta man bygger et hus på, sier Trettebergstuen.
Ap mener denne endringen går for langt i å forfordele tomteeiere. Store festetomter kan bety svært høy tomteavgift for mange familier. En enkel hytte på en stor tomt, vil kunne få en festeavgift på 50 000 kr per år, skriver partiet i en pressemelding. Dette er urimelig og usosialt, mener Ap.
Burde vært 1 prosent
«For Arbeiderpartiet er det et mål at flere skal kunne eie både sin egen eiendom og jorda den står på. Vi mener en rettferdig balanse mellom partene hadde vært en festeavgift på omtrent 1%, en sats som blir støtta av Norges Miljø- og biovitenskaplige universitet på Ås. Og vi foreslo, med bakgrunn i faglige innspill, en sats på 1,25% i en gjennomgang på Stortinget i 2015», heter det i pressemeldingen.
Landbruksunntaket står i veien
Mange tomtefestere har fått innløst sin tomt, men mange har det ikke. Flere opplever både å miste festeavtale og retten til innløsning på grunn av landbruksunntaket.
«Så lenge det finnes en tomtefestelov er det viktig for Ap å styrke innløsningsretten. Det står landbruksunntaket og dagens regjering klart i veien for. Landbruksunntaket kommer fra en annen tid, da mange var husmenn og jobba for storbønder. Da var tomtefeste en mulighet for enkelte i en tid der mange hadde behov for både hus og arbeid. I dag må det finnes en bedre og mer rettferdig måte å gjøre det på», mener Arbeiderpartiet.
Om partiet får den eventuelle regjeringspartneren Senterpartiet med på å fjerne landbruksunntaket gjenstår å se. Sannsynlig er det vel ikke.
