Tull at det er uheldig for småfuglene at du fôrer dem!

Du har kanskje hørt hevdet at når du først har begynt å fôre fuglene, må du stå løpet ut og mate de små gjennom hele vinteren. Det ville i så fall være en utfordring for oss hyttefolk. Men påstanden er helt feil, hevder fugleeksperten Morten Ree til Hytteavisen.

Fugler og dyr som lever fritt i norsk natur er skapt for å klare seg selv. Derfor er de ikke avhengig av å bli matet. Men de sier seg selv at en foringsplass er en enkel måte å skaffe seg næring på vintertid, og vil nok for enkelte arter kunne øke overlevelsen. En stabil foringsplass vil som regel alltid ha mer fugler på besøk enn en foringsplass hvor det går lenge mellom hver gang det legges ut mat, sier Morten Ree. Han er organisasjonskonsulent i Norsk Ornitologisk forening.

De fleste arter som besøker foringsplassene er såkalte streiffugler, mens andre arter er mer stedbundne. Gjennom ringmerking av fuglene har ornitologene nemlig kartlagt stor utskifting blant gjestene på fuglebrettet. I løpet av en vinter kan flere hundre ulike kjøttmeiser eller andre småfugler ha besøkt matfatet ditt. Dette har sammenheng med at småfuglene som er her vintertid er frøspisere og streifer over store skogsområder på leting etter skoger med god frøsetting. For eksempel kan dompap, grønnfink, gråsisik og grønnsisik som dukker opp på din foringsplass komme fra de store finsk-russiske skogene. En overvintrende rødstrupe eller munk, som egentlig er som trekkfugler å betrakte, kan derimot satse på å overleve ved en enkelt foringsplass. Men i det store og hele har det ingen betydning om du er borte en periode og bare legger ut fôr når du er på hytta, sier Ree. 

Fugleelskende hyttefolk som mater fugler gjennom vinteren bør også tenke litt gjennom hvor de legger matestasjonen. De fleste hyttene ligger utenfor allfarvei, slik at  skjære, kråke, ekorn, røyskatt og mår ofte får god tid til å nyttiggjøre seg maten. Solsikkefrø, meiseboller og fett bør «serveres» i automater bestående av en ytterkasse med litt grov netting (https://www.naturogfritid.no/Hobby_og_hage/Foringsautomater/rstadv_J).

Maten bør henges fritt ut på en grein slik at det blir bevegelsen i automaten når de større fuglene og dyrene prøver seg. Opphenget bør være solid, gjerne en tynn ståltråd, med minimum en halvmeters lengde.

Småfugler utenfor hyttevinduet fenger både barn og eldre. Setter man pris på denne hyggelige underholdningen, kan det også være en idé å lage en noe større fôringsplass, anbefaler Ree. Noen bruker en stor plastdunk, helst med midtstilt åpning, som de fyller med solsikkefrø og snur på hodet ned mot et fôringsbrett. På den måten renner det ut frø etter hvert som fuglen forsyner seg. Også halvannen liters brusflasker egner seg godt, men varer selvsagt kortere tid.

- En annen idé er å lage store meiseboller på kjøkkenbenken. Jeg bruker som regel melkekartonger til dette. Matfett og solsikkekjerner duger bra. Smelt matfettet i en kjele, tilsett frøene og la den avkjøles slik at blandingen blir som en seig grøt. Ta en tom melkekartong, stikk hull i bunnen og dra gjennom et 60-70 cm langt snøre/hyssing. Lag en stor knute i enden slik snøre ikke dras gjennom kartongen. Bland grøten godt og stapp den ned i kartongen. Sørg for at snøre er midtstilt og sett den i frysen et døgn. Når du tar den opp fjerner du all kartong bortsett fra bunnen og la det også bli igjen 3-4 cm opp på sidene. Se oppskrift nederst i artikkelen.

- Hva slags kost skal vi ellers framby?

- Det viktige er å fôre variert. Solsikkefrø, gjerne ferdig rensket, er fin mat. Jordnøtter og fett må man også sørge for å tilby. Ved å variere menyen kan man forvente en variert artssammensetning på fuglebrettet. 10-15 forskjellige fuglearter er ikke uvanlig, sier Ree og anbefaler å ha en liten fuglebok for hånden. Det er en egen fascinasjon og spenning knyttet til å se fuglene og finne hvilke det er i fugleboka.

Ulike fuglearter har ulike typer favorittmat. Eksempler på mat vi kan legge på brettet og fuglearter som trives med denne typen mat:

   Solsikkefrø (meiser, grønnfink, bokfink, dompap, stillits )

   Brødsmuler og kakerester (gråspurv, pilfink, gulspurv, stær, svarttrost)

   Havre (gulspurv, gråspurv, pilfink, skjære, kråke, nøtteskrike)

   Usaltet spekk (meiser, spetter, nøtteskrike, trekryper)

   Helkornhvete og hvetegrøpp (finkefugler, gråspurv, sisiker)

   Jordnøtter (sisiker, finker, stjertmeis)

   Hirsefrø (sisiker, svartmeis)

   Frukt og bær (troster, sidensvans, rødstrupe)

   Kokte, kalde poteter (nøtteskrike)

   Meiseboller

Meisebollene i butikken er ofte små og må skiftes ofte. Det ikke vanskelig å lage egne boller. Frank Steinkjellå fra Karmøy i Rogaland har laget sine egne, store meiseboller de siste vintrene. Den selvlagde bollen varer som regel veldig lenge, og er veldig populær blant mange fuglearter på foringsplassen. Prøv denne oppskriften:

   2250 g. delfiafett

   1000 g. skrelte solsikkefrø

   1000 g. havregryn lettkokte

   500 g. knuste hasselnøtter

   250 g. hakkete mandler

Kilde: www.fuglevennen.no