Hyttemessen på Hellerudsletta øst for Oslo har gjennom flere tiår vært en selvskreven stevneplass for landets hytteentusiaster. Messen er Nordens største i sitt slag og arrangeres alltid første helg etter påske. Til folkefesten på Hellerudsletta kommer publikum fra hele landet, hovedtyngden fra Oslo-regionen og det østlige Østland.
- Vi er kjempeglade for at vi nå kan få «vist oss fram» for det store publikumet som har Dyrsku´n som sitt årlige treffsted, sier Tore Bjørnstad. Han eier Hyttemessen AS sammen med Per Levik.
Her kan du lese spesialutgaven av PÅ HYTTA - utgitt til Dyrsku´n.
Tips og råd fra fagfolk
Handelstevnet i Seljord er spesielt interessant siden publikum strømmer til fra hele Sør-Norge, ikke minst fra regioner som Hyttemessen ellers har beskjeden publikumskontakt med.
- Til minimessen i Ridehallen har vi med en rekke interessante utstillere. De kommer med produkter og tjenester vi tror vil treffe publikum hjemme, sier Bjørnstad.
- Er ikke Internett stedet der hytteinteresserte finner det de søker?
- Naturligvis brukes nettet flittig av folk som vil orientere seg i hyttemarkedet. Men ingen ting kommer opp mot det å se produktene «live» og snakke med fagfolkene på et sted som Hyttemessen. Og så er jo messer en viktig sosial arena der «likesinnede» samles, sier messearrangøren Bjørnstad.
En smakebit av den største
Noen tar også det store beslutningen nettopp på Hyttemessen; de gjør hyttekjøpet på stedet. Enda flere treffer hyttevalget først etter å ha gjennomgått «alt» på Hyttemessen.
- I Seljord gir vi en smakebit av det som ellers er en forestilling med over 200 utstillere på Hellerudsletta. Likevel skal vi få vist mange interessante produkter over 100 kvadratmeter i Ridehallen.
Hyttenæringen er en utpreget distriktsnæring - ikke minst i Telemark og de omkringliggende fylker. Per Levik synes derfor det er på høy tid at en del av virksomhetene knyttet til hyttemarkedet blir synlig på Dyrsku´n, som ellers er kjent for å presentere bygdenæringene bredt og allsidig.
- Dyrsku´n er rotfestet i norske tradisjoner. Hyttelivet har jo også sine røtter dypt plantet i norsk kultur. Gjennom generasjoner har hyttebyggingen ikke minst bidratt til at norske håndverkstradisjoner er blitt videreført, sier Per Levik.
Rev man hyttenæringen ut av norske landkommuner, tror Levik det ville vært stusselige forhold i mange bygdesamfunn. Hytteprodusenter, entreprenører, håndverkere og tjenestetilbydere representerer i sum en distriktsbransje med titusenvis av arbeidsplasser.
Under pandemien fikk også mang en dagligvarebutikk smertelig erfare følgene av at hyttefolket forsvant som kunder.
Levik synes det er spesielt gledelig å se den livlige knoppskytingen av virksomheter knyttet til fritidsboliger rundt i hyttekommunene - små bedrifter som bygger seg opp ved å yte service til hyttefolk.
- Svært mange av oss hytteeiere har et oppblåst bilde av oss selv som handymen. Vi tror vi fikser alt av praktiske gjøremål på hytta. Men når det kommer til halinga viser det seg at verken ferdigheter eller tid strekker til. Jeg er derfor overbevist om at rommet for tjenestetilbydere framover kommer til å vokse i hyttekommunene, sier Levik.
