De kjøpte vernet seterstøl med 275 år gammel Hallingstue – USETT

- Alle kan bygge seg ny fritidsbolig i våre dager, men hvem får vel kjøpt hytte og seterstøl med en hallingstue som er 275 år gammel, spør Kai Arne, som for å forklare den overmåte iveren for å få slått kloa i den 1,7 mål store eiendommen Bådstjernlia.

Paret hadde vært på utkikk etter «noe» et par års tid, da dette seterbruket kom til salgs seint høsten 2014: En enkel hytte fra 1970-tallet, en eldre låve, et anneks og tufter etter et gammelt fjøs. De hadde ikke tenkt seg et så omfattende prosjekt. Men den avsidesliggende eiendommen der høyt til fjells og på grensa til Vassfaret Nasjonalpark, vekket sterke nasjonalromantiske følelser.

Ikke bare lå eiendommen i flott og røff fjellnatur, som i seg selv var viktig for det friluftselskende paret. Prospektet viste nemlig at den litt traurige 70-tallshytta skjulte en gedigen kulturskatt - en hallingstue fra 1742. Takket være tidligere eieres pietetsfulle bevaring, var den i meget god stand og hadde sin autensitet i behold.

Paret Mindt og Ødegård var ikke alene om å interessere seg for klenodiet. Mange andre ville også til seters og bød friskt på den lille fliken av fjell-Norge. Da Kai Arne endelig fikk tilslaget der han satt i bilen på vei til fjells, var prisen omtrent det dobbelte av meglerens prisantydning på 540.000 kroner.

- Vi leste i prospektet at den var verneverdig. Dessuten sto det at steingjerdet som gikk over eiendommen også var vernet, likeså de gamle tuftene etter fjøset på stølen. For mange potensielle kjøpere blinker varsellampene heftig når de leser sånt. For hva får man sånn bygningsmessig lov til å gjøre med et slikt sted? Men vi lukket øynene for dette og tenkte vel at det ordner seg. Vi var bare uforbeholdent fascinert og så mulighetene for å skape et unikt sted for familie og venner her oppe, sier Liesl.

Det skulle vise seg at kjøpet var basert på god intuisjon. På tre uker var planene de har laget for å utbedre og restaurere eiendommen godkjent.

- Kommunen brukte en uke, fylkesmannen to. Jeg tar av meg hatten for en slik effektiv saksbehandling fra det offentlige, slår Kai Arne fast.

Antagelig har de gjennomarbeidede planene og den sterke viljen til å ta vare på stedets kulturhistoriske verdi, gjort det lett for myndighetene å sette sitt godkjenningsstempel på dokumentene. Utformingen er gjort med nøktern omhu og ytterkledningen omhyggelig valgt for at hytta skal gli naturlig inn i miljøet. Arkitekten på laget er Lier-arkitekten Bård Helgerud.

- Så vel inne som ute har vi lagt vekt på at stil og materialer harmoniserer med det som føles riktig i et område som dette. For eksempel skal liggende Villmarkspanel fra Verdal få gråne og patineres av vær og vind, som i tidligere tider.

Villmarkspanelet, forbrenningstoalett, et 3,5 meter langt spisebord skåret av én tømmerstokk og en rekke andre artikler, har de for øvrig kjøpt på Hyttemessen på Hellerudsletta.

- Vi brukte veldig mye tid på Hyttemessen. Den er et fortreffelig sted for folk som skal i gang med prosjekter som dette, sier de to.

Første fase i prosjektet er å rive den eksisterende hytta. En ny og vesentlig større bygning skal opp, og i denne innlemmes hallingstua i sin helhet og i sin opprinnelige form. Den nye «avdelingen» blir på ca 100 kvadratmeter.

- Den er jo et fantastisk klenodium med alle sine gamle elementer – den opprinnelige grua/peisen, dekorerte sengegavler, innskårne merkeår, en slitt fjøskrakk og dekorerte dørblader. Man kan ikke være annet enn ydmyk stilt overfor alt dette, som på forskjellig vis forteller om generasjoners hverdagsliv og slit her på stølen, sier Liesl. Nå blir hallingstua blir spisestue i det nye bygget.

Men ikke alt er gammelt og autentisk. Gulvet er for eksempel av nyere dato, og de to er spent på om det gamle ligger bevart under de lakkerte gulvbordene.

Prosjektet stopper ikke med dette.

- Tuftene etter det gamle fjøset er ganske medtatt. Vi vil ordne murene, og den entusiastiske lokalhistorikeren Helge Dalen tripper etter å komme i gang med byggingen av et nytt fjøs i den stil fjøsene antas å ha hatt på 1700-tallet, forteller Kai Arne og legger til at de er opptatt av å bruke lokale eksperter og fagfolk på alt arbeidet.

Det er liten tvil om at her blir omfattende aktivitet framover høsten, antagelig også i årene som kommer. Målsettingen er at hovedhuset med den integrerte hallingstua skal være ferdig allerede til jul. Lenge før den tid ønsker de å bekoste utbedring av den ca 2,4 kilometer lange veien fram til stølen, slik at den kan tåle brøyting og vinterkjøring.

Så står kanskje restaurering av låven for tur. Dessuten skal annekset som er oppført de seinere år, «overhales». Endelig skal seterfolket også sette opp et nytt og bedre gjerde. Et par tusen sauer beiter i området her, og det kan være greit å holde dem på armlengdes avstand.

- Denne setervollen kan lovlig inngjerdes, men vi er pliktig til å beholde tre grinder i gjerdet, forteller Liesl. Dyr som forviller seg innenfor må lett kunne ledes ut igjen.

- Når alt summeres kan det virke som dette blir en kostbart prosjekt?

- Vi har solgt båten for å kunne realisere dette, erklærer Kai Arne. Den var ikke av de minste. Så nå er jeg spent på hvor langt jeg kommer med en 12-13 meter lang båt her til fjells, ler han.