De skal forske på "hyttas følelsesliv" i tre år.

Professor Marianne Lien og den britiske antropologen Simone Abram, assistert av doktorgradsstudenten Anita Nordeide, skal gjennom et treårig grunnforskningsprosjekt studere familie- og slektsforhold med utgangspunkt i hytta. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.

- Vi skal intervjue hyttefolk – hytteeiere og brukere av familiehytta – over hele landet. Dette er et kvalitativt prosjekt der vi samtaler med informantene om deres forhold til hytta og om samvirket mellom de som bruker den. Vi søker å belyse alle sider av brukernes tilknytning til fritidsboligen og forholdet dem i mellom – hva som forener og hva som splitter, forteller professor Lien ved Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Hytta som sådan står altså ikke i fokus, sier britiske Simone Abram. Hun vært fascinert av den norske hyttekulturen i rundt ti år og har skrevet to vitenskapelige artikler om fenomenet hytte.

- Den har jo en ganske spesiell og stor plass i den norske bevisstheten. Sett utenfra rommer hytta det eventyrlige så vel som det eksotiske. Ja, den er på flere måter fortellingen om Norge som nasjon, mener Abram. I prosjektets antropologiske perspektiv gjenspeiler hytta på en særegen måte hvordan familier og familiemedlemmer forholder seg til hverandre.

Feltarbeidet startet i vår. De tar utgangspunkt i hytta og intervjuer hyttas eiere og brukere, men de undersøker også hytta i seg selv. Hyttevegger kan fortelle mye, sier Lien. Alle tre deltar i arbeidet – noen ganger sammen, andre ganger hver for seg. Allerede nå sitter de inne med mye interessant materiale.

- Hva kjennetegner hytte-familiene – harmoni eller konflikt?

- Begge deler.  Hytta kan være rammen om det fineste felleskap. Den representerer ofte håpet om hyggelige familiesamvær, om å være slektens samlingssted og tumleplassen for barnebarna. Forestillingene om hva hytta kan bety for de som har tilhørighet til den, kan være svært sterke. Hytta huser drømmen om det perfekte familielivet: ”Bare vi får oss hytte, blir alt bra.” Når det er sagt ser vi at den også kan stå i sentrum for de mest uforståelige og uforsonlige konflikter. Det kan være fordi hytta noen ganger simpelthen representerer en stor økonomisk verdi, men også fordi de immaterielle verdiene samtidig er så sterke, sier Marianne Lien.

Dette skjer rimeligvis når arv blir et tema. Da kommer gjerne også ”skrekkhistoriene”, de som har potensiale til å rive familieforhold i filler og anrette varige skader i relasjonene.

- Hytta har ofte et liv på mye mer enn 80 år, det er dermed et liv som strekker seg lenger enn hyttebyggernes. Ett er at den kan representere en betydelig økonomisk verdi. Men den rommer også en følelsesmessig kapital, og visjoner om slekt og familiesamhold. Det kan komme til uttrykk ved utsagn som at ”hytta ble jo bygget for at vi alle skulle være sammen her”. Mange har sterke barndomsminner knyttet til stedet. Kanskje var det her de lærte å svømme eller her de hadde de fineste opplevelsene med besteforeldrene.

Forskerne er overrasket over mye av det som fortelles; det er ikke bare solskinnshistorier å høre fra hytte-Norge. Men mange finner gode løsninger på utfordringene knyttet for eksempel til generasjonsskiftet. Sameiekontrakter brukes mye, selv om dette ikke er det første advokatene anbefaler, bemerker Simone Abram. Hun har hatt samtaler med flere eksperter på feltet. 

Men ikke sjelden finner arvingene selv fram til gode kreative løsninger, forteller hun.

- Noen organiserer hytta i et aksjeselskap, andre danner komiteer eller et styre som administrerer deres felles eiendom. Oppfinnsomheten kan være stor når det gjelder å finne løsningene som sikrer et harmonisk fellesskap etter at ”gründerne” har trukket seg ut.

Å hente inspirasjon fra organisasjons- og næringsliv kan være en god ide, legger Lien til. Å dele eiendomsrett og bruksrett kan være et tema, likeså å skille drift og investering.

Hytta gir utgangspunkt for refleksjoner over mange sider av familielivet og relasjonene, mener forskerteamet: Hvor langt strekker gjestfriheten seg, og mellom hvem? Hvordan sosialiseres svigerbarna inn i hytta? Hvordan overføres hyttekompetansen – alt er jo ikke innforstått? Hvordan løser man situasjonen hvor en eller flere vil ut av hyttefellesskapet?

Prosjektet er et samarbeid mellom Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og Norsk Folkemuseum, og vil blant annet formidles gjennom en utstilling i 2019.

- Når prosjektet avsluttes håper vi at arbeidet vårt gir grunnlag for en bedre forståelse av sammenhengene mellom tingene og menneskene, hvordan familieforhold er knyttet for eksempel til eiendom. Noen vil kanskje bli overrasket over å se at konflikter man kan ha for eksempel i forbindelse med et arveoppgjør, ikke nødvendigvis skyldes at den andre parten er ”vrang” eller ”håpløs”. Konflikten kan like så vel skyldes at familiemedlemmer er fanget i  dilemmaer som springer ut av motsetninger mellom kulturelle forestillinger om hva hytte og slekt skal være, og de juridiske  rammene som regulerer arv og eiendom. Motsetningene ligger der latent, og dilemmaene vil dukke opp før eller senere i løpet av hyttas ‘livsløp’, sier professor Lien, som understreker at det også finnes mange løsninger.  

Hyttefolks interesse for å delta i prosjektet har vært overveldende. Rundt seksti hytteeiere over hele landet har meldt fra at de gjerne tar imot besøk fra de tre forskerne.