De skulle bare pusse opp den gamle hytta, men ombestemte seg. Rev den gamle og bygde denne perlen i strandkanten.

Loddet var kastet. Rett nok var hytta ikke spesielt gammel. Den ble bygget så sent som i 1993. Men der de nå sto med malerkost i hånd, begynte en prosess som skulle bli ganske omfattende.

- Ennå hadde vi mye malearbeid igjen, og når vi nå satte oss ned og gikk gjennom hele hytteprosjektet, skjønte vi at mange flere oppgaver ville komme opp. Vi ville måtte ta et tak med badet. Skulle vi ha skikkelig med plass til de tre barna våre som snart ville være ungdommer, ville vi også måtte utvide. Dessuten ønsket vi etter hvert plass til vennebesøk. 

De presenterte dilemmaet for en arkitekt i Lyngdal. Han skisset litt på et tilbygg, men spurte så om han også kunne få komme med forslag på noe helt nytt.

- Lag begge deler, sa vi. Men arkitekten var klar på at nybygg ville bli atskillig dyrere enn påbygg, forteller Erik.

Skisser kom på bordet, men paret så fort til at et tilbygg ikke ville gi et tilfredsstillende helhetlig preg.

- Påbygging ville blitt noe halvveis. Vi liker begge at ting er skikkelig, sier Eirik. 

Saken var avgjort. De hadde tross alt fått tak i drømmetomta. Elin og Eirik hadde sett seg rundt – først i fjordene i Ryfylke – ganske nær gårdsbruket på Rennesøy. Men de kom til at en hytte på de kanter hadde blitt liggende for nær bruket. 

- Skulle vi feriert på hytta bare en halvtimes biltur hjemmefra, er jeg sikker på at det ville bli alt for fristende å ta en tur til gården og sjekke forholdene. Vi kom til at det fornuftige måtte være å finne et sted så langt hjemmefra at det ikke skulle bli noe tema. Vi, som så mange andre rogalendinger, så oss litt rundt i Lyngdal og kom over Skråvika. Den første hytta vi så på var alt for dyr. Men så kom altså denne eiendommen for salg i 2012. Da slo vi til, forteller Eirik.

Hytta var fullt brukelig, men matchet ikke alle familiens ønsker. Den ca ett mål store tomta hadde derimot langt på vei de kvalitetene Eirik hadde sett for seg at den måtte ha.

- Jeg ville ha hytte i vannkanten, absolutt ikke en med fem minutters gange fra sjøen. Nei, «kravet» var brygge og muligheten til å stupe rett i sjøen, kommenterer han muntert. Han forklarer ønskene om en makelig ferietilværelse med at hytta måtte legge til rette for ren og uinnskrenket avkobling. Hjemme i Ryfylke har gårdbrukerparet nemlig krevende hverdager med produksjon av melk, kylling og tomat.

Selv om tomtearealet var litt over ett mål, var det ikke plass til så mye sprell. Her var – og er – en ganske krevende topografi, så noen ferdighytte ville uansett ikke kunne komme på tale.

- På en boligmesse i Stavanger høsten 2013 kom vi i kontakt med Harald Eiken i Eiken Hytter. Etter det begynte planene virkelig å ta form, forteller han. Ekteparet matet Eiken med skisser, forslag til løsninger, ideer og krav. Etter hvert fikk de tegninger som innfridde alle ønskene de hadde.

Høsten 2014 startet rivningen, et litt vanvittig arbeid i seg selv med alt som måtte rives, lastes opp og kjøres bort med traktor. Ny masse ble tilkjørt og tomta planert. I november-desember 2014 ble sålen støpt, og i januar 2015 kunne byggearbeidet starte.

- Så i juni ble hytta endelig innviet. Det ble med et utdrikningslag for en god kamerat. Alt var på plass, ferdigplenen utrullet og telt satt opp. Vi var fjorten personer her denne helgen. En mer krevende test kunne hytta neppe ha gjennomgått, sier bonden med en god latter. Han kunne melde tilbake til Eiken at hytta hadde bestått.

- Vi er veldig godt fornøyd med arbeidet som ble gjort. Så bratt som tomta er, var det ingen lett oppgave å finne den gode løsningen. Hytta ble trukket så langt bak og inn i terrenget som mulig. Hele bakveggen er derfor i kompakt betong – uten vinduer av noe slag, forteller han.

Men i front fikk hytteeierne et perfekt lite uteareal – et stykke plen og romslig med bryggeplass til alle ønskelige feriesysler.

Inne i den lekre fritidsboligen kan de boltre seg over et totalt areal på nesten 150 kvadratmeter. Med to stuer har ungdommene Ida (12), Anders (14) og Marita (16), sin egen tumleplass – om de vil. Hytta har i alt fem soverom, og barna har selvsagt hvert sitt. 

Det store oppholdsrommet tar det meste av plassen i sokkeletasjen og vender ut mot brygge og sjø. Med fasadeglass fra gulv til tak og flotte foldedører, flyter inne- og utemiljøet på et vis i ett. Gulvet er belagt med flis.

- Da er det ikke så farlig med sand og vann, bemerker Eirik. Her blir det jo mye trafikk til og fra. For i allrommet er også kjøkkenet, som for øvrig er plassert med utsikt til sjø og utemiljø. Kjøkkenet er for øvrig en klassisk IKEA-variant. I motsatt ende av rommet har hytteeierne satt inn en Scan-peis av det gromme slaget. Her faller det neppe vanskelig å skape mye både varme og hygge.

I 2. etasje har ungdommene sitt eget reir, en hyggelig loftstue/tv-stue som er plassert mellom soverommene. Skulle de bry seg om utsikten, ja, så er den perfekt også her fra loftsstua, som har dør rett ut på en flott balkong. Glass i rekkverket såvel på verandaen som innendørs bidrar til å skape en åpen, lys og hyggelig atmosfære.

Og så er glass vedlikeholdsfritt. Eirik har hele veien vært opptatt av at her skal være minst mulig vedlikehold. I soverommene har byggherrene brukt slitesterkt og praktisk Allok-laminat. At terrassematerialene har en tilforlatelig trestruktur, er bare villedende. Bordene er laget i plast. I brygga er det brukt vanlig impregnert plank. Vinduene har selvsagt aluminiumsrammer.

Taket er lagt med glasert hollandsk Monier KDN-stein.

- Her er jo mye trær, grønske og mose. Sånt blir det fort jobb av. Men ikke med glasert takstein. Jeg har nok jobb hjemme om jeg ikke skal måtte holde på her også, erklærer Eirik.

Og ferielivet? Det er å hygge seg på brygga med grill og spill, med bad og avkobling, hyggelige båtturer til Korshamn, Spangereid eller Farsund. Kanskje slenge ut et snøre i kveldinga.

Når vi spør hva som er det beste med tomta, svarer han kort og greit:

- Brygga!