Denne hytta summerer hans 30 år lange erfaring med hyttebygging

I en slik anledning måtte tomta også være av det mer spektakulære slaget, den råeste utsiktsplassen høyt i Nøstebølia i Uvdal. På en framskutt høyde kneiser nå hans 157 kvm store Soria Moria 1016 meter over havet. 

- Det finnes sikkert bedre planløsninger, men denne er i hvert fall det beste jeg kan bidra med, sier Prestegården idet han slår dørene opp til ”Fjellsola”. Også hyttas utvendige utforming er hans verk, men han har tatt med noen elementer fra byggestilen til sin estiske samarbeidspartner, Raiko. Estlenderen har årelang erfaring med bygging av laftehytter tilpasset norsk tradisjon.  Det er hans estiske kontakt som også har produsert og satt opp hytta. All innredning og «spetagulvet» har Prestegården stått for gjennom firmaet sitt Uvdal Snekkerverksted AS.

Ideal-hytta er basert på stav-laft-prinsippet. Prestegården ville ha det typiske laftepreget med blant annet kraftige rundåser i taket og laft i gavlene. Fordelen med stavbaserte vegger er at de er lette å fullisolere. 

- Og for meg som møbelsnekker er det jo behagelig å slippe å ta i betraktning det siget du nesten alltid får i en ren laftehytte. Det er jo fort på 6-10 centimeter.

Overordnet har hyttebyggeren tatt utgangspunkt i det som er ”tidens melodi” – fritidsboligen som storfamiliens nye samlingssted. 

- Vi har sett tendensen gjennom mange år nå: Det er til hytta folk drar når storfamilien skal samles. Hjemmet, leiligheten eller eneboligen brukes i mindre grad til de sosiale sammenkomstene.

Store felles rom er derfor viktige. Allrommet består av kombinert kjøkken og spisestue, et raust samlingssted utstyrt med et herregårdsaktig kjøkken med frittstående øy og spisebord med plass til fjorten gjester.

Bordet forteller for øvrig en fantastisk historie i seg selv. 

- Det er skåret til av en fire meter lang stamme vi kom over i en myr vi krysset under bygging  av ny vei opp til toppen av Uvdal Skisenter.  Undersøkelser gjort ved universitetet i Trondheim fastslår at stammen har ligget i myra i 7200 år! Da gravemaskinføreren kom over den, var den helt trehvit rett innenfor de ytterste årringene forteller Prestegården. Fire timer senere var fargen grønn, og dagen etter var den grå. På grunn av denne raske forandringen, skjønte jeg at tømmeret var noe utenom det vanlige. 

I snekkerverkstedet ble stammen steamet, saget opp i ca 75 mm tykke planker og tørket. Siden diameteren på stokken var 60 centimeter trengtes bare to plankebredder for å skape det helt unike spiesestuebordet. Av ”kapprestene” laget han salongbordet i salongen.

Gjennom store gulv-til-tak-vinduer nyter hyttefolket storslått utsikt over hele Uvdal. Vindusflatene er brutt opp med skrå, vertikale ”sprosser”. Likeså er peisen plassert midt i synsfeltet, men er kraftig  nedskalert i forhold til det som ofte er vanlig i dagens hytter.

- Utsikt og peishygge er prikken over i-en. Salongen er orientert mot vinduer og utsikt, og da er det naturlig at peisen er en del av denne helheten. Men jeg har vært opptatt av at den ikke skal stjele for mye oppmerksomhet.

Eksteriørmessig er dette en måte å redusere den visuelle støyen på, mener han. Inndelingen av vinduene virker dekorativt og bidrar til å skape en hyggelig atmosfære.

- Store panoramavinduer skjærer i øynene i et fjellandskap. Jeg har med forskjellige virkemidler forsøkt å dempe fadadeinntrykket. Dette er ett av dem. Et annet er mørke farger på ytterkledningen og sortlakkerte vindusrammer, for eksempel. Se bare for deg hvor forstyrrende hyttenes hvite vindusrammer og vindskier er i naturen.

Med en romslig hems og sju soverom er det rikelig anledning til å trekke seg tilbake for å se tv, lese en bok, ta fram dataspill, hvile ut etter skituren eller simplethen sture. Første etasje inneholder fire soverom, andre to pluss ”prinsesserommet” – et lite intimt barnerom. Det blir 17 soveplasser av alt dette.

Hyttefolks smak og behov har endret seg markert gjennom de årene Prestegården har levert møbler og innredning til hyttefolk.

- Tenk bare på utviklingen på utstyrsfronten. For ikke mange år siden var vi godt fornøyd med hvert vårt par langrennski og kanskje et par slalåmski. Og nå? Skiglade nordmenn har gjerne flere par ski både for klassisk og skøyting. For ikke å snakke om utstyret for alpinbakken, sier Prestegården.

Er det noe enhver hyttebygger derfor ikke må undervurdere så er det behovet for garderobe- og lagerplass, understreker han. Dette har han for sin egen del tatt ettertrykkelig høyde for da ”idealhytta” ble planlagt.

- Se bare for deg alle de parene med sko, skisko og annet fottøy, som en familie på fire-fem medlemmer skal ha garderobeplass for, legger han til. Entreen i ”Fjellsola” er derfor laget ekstra stor med rikelig skap- og skuffeplass for at alt tøy skal kunne ryddes bort. På garderobeskapenes motsatte side har han bygget en åpen garderobe, spesielt myntet på gjester, hvor yttertøy kan henges opp og sko hensettes.

Den romslige ”smørebua” med eksklusiv smørebenk er kombinert med boligens tekniske rom. Vaskerommet ligger rett innenfor med alle fasiliteter og blant annet et solid vegghengt tørkestativ. Mye vått yttertøy ”produseres” på en lang dag i fjellet. Prestegården har tatt i betraktning at mange derfor også bruker badstua til klestørken og har laget en enkel takhengt ”ribbevegg” til formålet. Mange hakk bedre enn slakke klessnorer.

Uteområdet er ikke uvesentlig for en hytteeier. Prestegården har designet hytta med 110 kvadratmeter terrasse på tre fasadesider. Med flere ”vinkler og kroker” vil her nesten alltid finnes et lunt oppholdssted; man må ta i betraktning at det sjelden er vindstille i fjellet. Rekkverket er i herdet glass, også et poeng siden utsikten er et stort pre ved denne hytta.

Artikkelen er tidligere publisert i HYTTELIV