Det store toalettvalget

Hyttetoalett velges gjerne utfra ønske om komfort og etter økonomiske prioriteringer. Jobb og kostnad for tømming av samletanker osv. spiller også en viktig rolle. Ta gjerne hele slekta med på råd og sett opp en plan for bruken, slik at man velger et toalett som klarer å ta unna det som måtte komme.

 

Hvis man ikke ønsker å være avhengig av elektrisistet finnes det to alternativer, disse er biotoalett og separeringstoalett. Begge forutsetter god plass under gulvet der toalettet skal stå. Det finnes også enkle toalettløsninger basert på bøtte eller lukket tank som settes rett på gulvet. Disse nære slektningene av utedassen skal vi imidlertid la stå denne gang.

 

Et biotoalett er som et vanlig toalett uten spylefunksjon, der det hele faller ned i et kammer under selve toalettet. I kammeret skjer skjer en naturlig nedbrytning til kompost. Når et kammer er fullt, bytter man til et nytt, slik at komposteringen kan gå i ro og mak.

NB! Hvis kamrene står i minusgrader vil komposteringen stanse opp. I praksis bør man ha minimum plass til et års bruk, slik at komposteringen blir helt ferdig. Ved å isolere rommet under toalettet vil prosessen kunne gå hele året, og da vil kapasiteten øke, gjerne til det dobbelte. Det er en fordel om det er løse kammer.

Den ferdige komposten vil være uten farlige bakterier og sjenerende lukt, og behandles som jord. Ved riktig montert ventilasjon er dette en nærmest luktfri løsning. Den svært lukt-følsomme kan sette inn en viftekassett, basert på 12 V. Et bra komposteringstoalett vil fort komme på tyve tusen, selv om det også finnes rimeligere løsninger.

 

Dette bygger på prinsippet om å skille vått og tørt. Toalettskålen er utformet deretter og det våte ledes ned i grunnen eller til egen tank, mens det “tørre”, samles i en dunk under gulvet. Løsningen finnes i flere utgaver, og utforming, størrelse på beholder etc varierer noe. Forskjellen fra komposteringstoalettet er at man har å gjøre med tradisjonell “do-tømming” med spade og neseklype. Lokk og poser som løser seg opp i naturen gjør imidlertid jobben og renholdet enklere. Her gjelder det også å ha velfungerende ventilasjon. Husk at å grave ned posen er greit om sommeren men ikke er så enkelt i vinterhalvåret.

 

Hvis man har elektrisitet og tilgang på noe vann vil et vakuumtoalett være verdt å vurdere. Vakuumtoaletter brukes på fly og tog over hele verden. De har et lite vannspeil og bruker bare en halv liter vann pr spyling. Et vakuumtoalett føles gjerne litt renere og har tilsvarende komfort som et normalt toalett. Hele systemet tar liten plass og vil kverne og blande avfallet og sende det til en tank, som normalt tømmes ca en gang pr år. Det finnes mange typer og størrelser av tanker, inkludert modeller med kompostering. Ved lukket tank bør man undersøke pris for tømming, evt samarbeid mellom flere hytteiere for å få ned kostnaden. Mange kommuner har klare bestemmelser på området. Prismessig kommer man høyere ut enn et godt komposteringstoalett. De som har 12 V anlegg kobler gjerne separat batteri til toalettet for sikkerhets skyld.

 

Dersom man har 230 volt og ønsker å slippe å håndtere alt som har å gjøre med toaletter, og i tillegg har noen kroner på lur kan et forbrenningstoalett være midt i blinken. I denne type toaletter blir alt det etterlatte i løpet av noen timer brent til aske. Kapasiteten er god, komforten er upåklagelig og strømkostnadene er det eneste som “drar litt ned”. Etter en ukes besøk av en familie er det bare en kopp luktfri aske igjen å kvitte seg med, som gjøres forfra på toalettet på en enkel måte. Modellene har som regel automatisk vifte, som starter når lokket løftes. Forbrenningstoalett tar lite plass men tar litt større av plassen i lommeboka. Effektforbruket ligger vanligvis på 2000 Watt. Man bruker egne spesialposer som brenner opp sammen med avfallet. Et forbrenningstoalett runder gjerne et par og tyve tusen i innkjøp, men er ikke sjelden til kampanjepris.

 

Søta bror har tradisjoner for varmkomposteringstoaletter. En grunn til at de ikke har fått gjennomslag i Norge er at de krever 230 volt. De er imildertid langt rimeligere en mye annet, enkle å installere og har fordelen av å løse “problemet” på stedet. Det finnes en rekke løsninger, fra de enkle man sveiver på etter bruk, til større helautomatiske med stor kapasitet. Systemene bruker naturlig fuktighet i avfallet som får mikroorganismer til å bryte ned organisk avfall direkte, i et kammer under toalettsetet. Varme damper bort overskuddsvæske og gir mikroorganismene riktig temperatur. De enkleste modellene starter på ca. 8 tusen. Et slikt toalett vil kreve litt mer oppfølging men fungerer helt ok.