Dette er cowboy-Oles egen idyll!

Alle bilder: Privat

Skjønt - den har Ole uansett ikke tenkt å underkaste den samme hardhendte behandlingen som alle de andre han har satt brekkjernet i.

- Den skal få leve sitt liv som det enkle «tilfluktsrommet» den var ment å være. Når det er sagt må jo ei hytte også være et levende sted, en plass som til en viss grad forandrer seg med oss som til en hver tid bor der, sier Ole.

Se flere bilder fra Oles hide-away her.

Men den blir aldri enn sånn «wow-hytte», som de som er blitt vist i Eventyrlig oppussing, garanterer han.

Familiens egen hytte er arv etter ektefellen Thildes foreldre og ligger ved Øyeren. Kona forteller at hun aldri er nærmere sin mor og bestemor enn når hun er på den gamle familiehytta.
 

- Det er deilig å ha et sted der du slipper å engste deg for at det fikse elektroniske skal klikke eller der flokken får panikk når strømmen plutselig går. Har du prøvd å nød-smelte snø på vedovnen, spør han retorisk.

- Jeg vil ikke ha det mer komplisert enn at jeg kan reparere tingene selv. Vi prøver å gjøre alt enklest og billigst mulig. Kos og hygge øker jo ikke proporsjonalt med investeringene.
 

Under den 20 kvadratmeter store hytta grov hans svigerfar i sin tid ut jordmasse som ga plass til to soverom og et vaskerom. Selv har han satt opp et påbygg på ni kvadratmeter.

- Det er de største ni kvadratmeter jeg har bygget! Med sofakrok og en liten spisestue vokste arealet «voldsomt».

Og så blir jo arveoppgjøret mye enklere og udramatisk for dem som overtar en enkel hytte i motsetning til et slott på en hot fjelldestinasjon eller i fjæra på Sørlandet, legger han til og ler godt.
 

Han trekker fram hyttelivet slik det ble levd av superinvestor Olav Thon og økofilosofi Arne Næss som forbilde.

- Blir de enkeltstående, enkle hyttene «den neste luksus»?

- Ja, det kan jeg godt se for meg. Når sakte-TV gjør suksess og folk digger «Hel ved», må det være noe særegent med den norske folkesjela. Ro og stillhet kommer til å bli stadig mer verdsatt. I dag koster et slikt sted lite å kjøpe. Om noen år kan bildet bli et annet. 
 

Selv elsker han «de gamle greiene».  

- Jeg hater å kaste ting. Jeg synes folk skal se på de gamle møblene sine som gjenstander som forteller en historie. Vi er for raske til å kvitte oss med ting. Lar oss lett blende av trender. Jeg tror det vil komme en reaksjon - slik som mid-century modern-stilen. 

Den vektlegger blant annet funksjonalitet, estetikk med rene linjer og fokus på enkelhet. En del av de gamle møblene fra midten av forrige århundre vil komme til heder og verdighet igjen, tror snekker og møbeldesigner Ole.

Og profeterer: - De som har kastet foreldre og besteforeldres møbler på fyllinga, ligger dårlig an.

Men for all del: Folk har ulike behov, og noen har jo hytta som et investeringsobjekt også, sier han og flytter litt på hatten igjen.

Den kledelige og smått ikoniske cowboyhatten er et image han har overtatt etter sin far.

- Pappa sin første hatt i Las Vegas i 1977. Jeg overtok den i 1998. Siden er det vel blitt et femtitall cowboy-hatter. Den er en «idcebreaker», fjerner avstand, skaper kontakt og åpner for gode og morsomme samtaler.

Som han erfarte under Hyttemessen på Hellerudsletta våren 2023. Det kokte rundt ham og kollega Torkel Gjerset. Om noen måneder er han på Hyttemessen igjen, men denne gang med et helt eget arrangement.