Først og fremst vil jeg takke for at dere gjennomførte et informasjonsrikt opplysningsmøte.

Konsesjonsloven er et krevende og omfattende lovverk forbeholdt landbruket og knyttes spesielt opp mot jordeloven og arealforvaltning. Etter svært mange telefoner og flere medieoppslag forstår jeg at kommunen har laget egne tolkninger av lovverket, mulig fordi dere ikke har ressurser eller kapasitet til å sette dere inn i loven. Istedenfor å forstå loven og praktisere den riktig, brukes ofte egenkomponerte definisjoner, og loven utvikler seg til å bli en ulov istedenfor en lov. Dette skader innbyggere økonomisk.
 
 I grunnforutsetningene i forvaltningsloven vises kommunens ansvar, og loven er basert på kravene til at riktige forvaltningsvedtak skal finne sted. Kompetansebestemmelser og faktum i loven må følges ved at de faktiske forhold er riktig oppfattet og beskrevet på en slik måte at riktig rettsregel kommer til anvendelse.
Kommunen kan ikke gå utover rammene for skjønnsutøvelsen, og forvaltningslovens saksbehandlingsregler skal sikre riktig avgjørelser. Ref forv.loven
 
Når konsesjonsloven forvaltes feil, er dette meget alvorlig.
 
Jeg har registrert at Tjøme kommune lenge har benyttet nedsatt konsesjonsgrense - 0 konsesjon, §7, 1 fra 1973 og 2 fra 2004. Flere innbyggere i kommunen deres mener at dere forvalter et strengere lovverk enn det dere har hjemmel for. Den senere tids medieoppslag har medført at flere innbyggere i deres kommune har ringt meg om lovens innhold og praktiseringen av lovverket hos dere. Eiendomsmeglere og privatpersoner forteller at dere praktiserer boplikt på alle typer boliger og eiendommer - Kommunene har bare mulighet til å innføre 3 alternative muligheter i regulerte områder + slektskapsunntaket som er arv .

1.
bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig, - kommunen inntok denne forskriften og videreførte den i 2004. Med dette leddet må folk som kjøper en «brukt» eiendom, bosette seg der eller leie ut. Om folk av en eller annen grunn ikke får solgt eiendommen uten at eiendommen går vesentlig ned i verdi, skal kommunen bruke §10 og gi konsesjon til annet formål. Dette kalles momenter i konsesjonsvurderingen. Dette er godtgjort ved at det foreligger takst og oversikt over prisnivået i området+ at det er gjort forsøk på salg. Det heter i loven at dette er godtgjort ved at den bare kan selges til vesentlig lavere pris enn tilsvarende helårsboliger.

 

2.
eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål,  - dette leddet kunne kommunen innføre fra 2004. Leddet regulerer bare boliger som er oppført av en byggmester/entrepenør eller privatperson som selger huset videre til en ny eier som folkeregistrerer seg der. Da er huset ervervet og eiendommen er å betrakte som en brukt eiendom. Dette gjelder kun i regulerte områder til boligformål. Uregulerte områder omfattes ikke i konsesjonsloven i det hele tatt. Når en privat hjemmelshaver kjøper tomt i et regulert område og fører opp en enebolig med hjelp av en byggmester, vil han ikke få boplikt. Han kan selv velge om han vil flytte inn, og kan fritt selge boligen igjen på det åpne markedet uten boplikt.

 

3.
ubebygd tomt som er regulert til boligformål. Dette leddet kunne kommunen innføre i 2009. Dette leddet medfører at private utbyggere også får boplikt i nyoppførte boliger i regulerte områder. Eiendommen må tilflyttes innen 1 år. Gjelder ikke i uregulerte områder.
 
NB – Det er svært kostbart å regulere områder til boligformål. På steder der kommunen ikke greier å opprettholde en forsvarlig infrastruktur som eks. veier, måking, tilstrekkelig vannforsyning/el, beredskap, skoler og lignende bør kommunene tenke seg godt om før slike områder reguleres. Reguleringsplaner forplikter ressursbruk for kommunen i mange år framover. På slike steder bør man unngå boplikt.  
 
Loven har ikke tilbakevirkende kraft. Med dette menes det at det ikke vil være mulig for en kommune å kreve at utvidelser av lovverket skal gjelde for alle
 
1.leddet i loven
1 Eiere som har eiet huset sitt fra før 1974 – har ikke boplikt
2 Eiere som har kjøpt brukte hus etter 1974 – har boplikt
 
2.leddet i loven
3 Nyoppførte boliger fram til 2004 – har ikke boplikt
4 Nyoppførte boliger etter 2004 der eier er hjemmelshaver - har ikke boplikt
5 Nyoppførte boliger etter 2004 der huset er kjøpt ferdig – har boplikt , men kun om boligen er vesentlig bebygd – med eks grunnmur og råbygg
 
3. leddet i loven
6 De som kjøpte tomt og bygget huset i regulerte områder før kommunen utvidet loven – har ikke boplikt
7.De som kjøpte tomt og bygget hus etter at kommunen utvidet loven – har boplikt
 
4. leddet - slektskapsunntaket
 Arv – de som arvet før 2004 trengte ikke ordnet konsesjonsforhold –( dvs at den de arvet av måtte ha bodd der i 5 år ) – har ikke boplikt
 Arv – de som arvet etter 2004, der eieren av huset hadde bodd i huset i minimum 5 år før han /hun døde – arvingene har ikke boplikt
 Arv – der som arvet etter 2004, der eieren hadde bodd i mindre enn 5 år,- arvingene har boplikt
 
I tillegg kommer krav om den grunnleggende kunnskapen om konsesjonsloven, utfyllende opplysning om egenerklæringer og generell opplysningsplikt – ref forvaltningsloven. Hvilken del av egenerklæringen som skal fylles ut i forhold til om eiendommen er omfattet av konsesjonsloven eller ikke, betinger kommunal kompetanse. Har eiendommen boplikt eller har den ikke. Flere kryss på en egenerklæring vitner om at folk ikke har forstått dette, eller at kommunen har avslått å godkjenne erklæringen om ikke folk krysser av for at de skal bebo eiendommen. Politikere i kommunen er avhengig av et korrekt saksframlegg før de skal fatte vedtak i saker. Om saksframlegget og utfyllende informasjon er feil, blir behandlingen også feil. Jeg påstår ikke at dette har vært en bevisst gjennomført feil i deres kommune, men jeg ber dere om å gjennomgå deres rutiner for gjennomføring av konsesjonslovgivningen slik at framtidige saker blir riktige. PBL kan uansett ikke benyttes som verktøy med krav om innflytting.
 
Det å benytte PBL som en forlenget arm av konsesjonsloven er lovstridig da den loven mangler lovhjemmel for innflytting
 
Referert :
Boplikt som følge av vedtekt om slikt bruksendringsforbud etter plan- og bygningslovens er ikke lovhjemlet. Det foreligger ingen rettspraksis om dette. Men den juridiske teori har fastslått at hjemmelen ikke er holdbar. Det heter at: «Plan- og bygningsloven pålegger ikke en eier å bruke et bolig - hus til helårsbruk» (O. J. Pedersen, P. Sandvik, H. Skaaraas, S. Ness og A. Os, Plan- og bygningsrett, Oslo 2000 s. 137), og «... det [kan] reises alvorlig tvil
om holdbarheten av slike vedtekter». ( T. Falkanger, Tingsrett, Oslo 2000 s. 419). Til tross for dette fortsetter kommunene å praktisere boplikten etter vedtekten. Nylig har også Justisdepartementets lovavdeling gitt uttrykk for at vedtekten ikke har lovhjemmel i plan- og bygningsloven. 
 
PBL er ikke en forlenget arm av konsesjonsloven. I tillegg hjemler ikke PBL et krav om innflytting i en bolig, eller hvor mange døgn du skal sove i sengen din. PBL er verktøyet kommunen skal benytte til planer, arealer, grunnforhold, teknisk utførelse, tiltaksbestestemmelser osv. og er lik for hele landet selv om du bor midt i Oslo uten boplikt.
 
Når kommunen leverer ut påstander om boplikt etter PBL til innbyggere, vil de fleste innrette seg etter denne feilinformasjon. Om jeg etterspør klagesakene hos fylkesmannen i Vestfold, vil jeg høyst sannsynlig få til svar at de ikke kjenner til så mange klagesaker. Det er ikke så rart. Når en innbygger kommer til kommunen sin og spør om hvem som har boplikt, vil han få til svar at det er boplikt på alt i regulerte områder . Klageinstansen for vedtak er kommunen. I tillegg fremlegges PBL som en ytterligere dokumentasjon for boplikt !!!
 
Deretter kreves egenerklæringer som understreker det kommunen sier om tilflytting i 1 eller flere punkter. En slik håndtering vil ikke generere en klagesak til fylket. Svært få innbyggere har boplikt i Kragerø kommune, og jeg vil henstille kommune og politikere til å rydde opp i dette umiddelbart. Boplikt var i sin tid ment som et redskap for å hindre at gamle bolighus går over til å bli fritidshus. Men loven er ikke et tvangsgrunnlag eller en økonomisk begrensningslov. Den innholder faktisk også muligheter og krav om at bruksendring skal benyttes, og innbyggere kan kreve dette om husene ikke er solgt til markedsverdi innen 6 mnd.
 
 – se bestemmelser under §10. Da er det spennende å se hvor ofte kommunen har benyttet loven på denne måten til fordel for innbyggerne i årenes løp.
 
24.09.2012
Mvh
Tone Margrethe Torgersen