Eiendomsskatten skulle ned, sa regjeringen. Likevel opplever svært mange at skatten øker.

Fra og med 2020 ble den maksimale skattesatsen redusert fra 7 til 5 promille, og Regjeringen lovte at den skulle videre ned til 4 promille fra 2021. I revidert nasjonalbudsjett ville Finansminister Jan Tore Sanner utsette reduksjonen til 2022, men etter det Norsk Hyttelag erfarer er det nå flertall på Stortinget for å senke maksimalsatsen allerede fra 2021 likevel.

– Dette betyr likevel ikke at du og jeg kan forvente redusert skatt fra neste år, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag (bildet). Tall fra Huseiernes Boligfakta viser at kommunene totalt sett har budsjettert med økte inntekter fra eiendomsskatt uavhengig av maksimalsatsen. ­– Dette betyr at et flertall av kommunene ser at de ved hjelp av omtakseringer, endring av skattegrunnlag og bunnfradrag greier å øke skatten selv om regjeringen vedtar en reduksjon.

Omgår regelverket

Da Regjeringen vedtok å redusere maksimalsatsen til 5 promille, vedtok de også en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent. Denne skal gi hus- og hytteeiere en sikkerhetsmargin slik at taksten ikke skal overstige omsetningsverdien på eiendommen. Normalt ville dette føre til en reduksjon i den samlede eiendomsskatten.

Norsk Hyttelag har fått flere henvendelser fra hytteeiere som opplever å få økt eiendomsskatt til tross for at de har fått både reduksjonsfaktor og redusert skattesats. Det viser seg da at regjeringens vedtak har utløst en stor kreativitet hos kommunene som har gjort alt de kan for å unngå at skattekuttet gir reduserte skatteinntekter. Eller motarbeide regjeringens vedtak, som det også kalles.

3 av 4 kommuner har gjort endringer

Norsk Hyttelag har gått gjennom tall for 2019 (før endringen) og 2020 (første år etter endringen) for alle landets kommuner. Per i dag har hele 312 kommuner bidratt til statistikken, mens skatteverstinger som Stranda og Lillesand ikke uventet nekter å svare. På grunn av kommunesammenslåing er det også en del kommuner som ikke er i stand til å levere sammenlignbare tall.

Av de som har svart, har hele 162 kommuner endret på enten skattesats, bunnfradrag eller takster fra 2019 til 2020. Det utgjør hele 76,8 prosent av alle kommuner med eiendomsskatt.

Må redusere til 5 promille

En del av disse kommunene hadde skattesats på mer enn den nye maksimalsatsen på 5 promille. For flere av disse har endringene medført lavere skatteinntekter. Nordreisa kommune måtte redusere skattesatsen fra 7 til 5promille og samtidig redusere skattegrunnlaget med 30 prosent. De har budsjettert med en reduksjon fra 12,7 millioner til 6,3 millioner – omtrent en halvering.

Notodden kommune har også satt ned skattesatsen fra 7 til 5 promille. For å unngå at dette skal gi reduserte skatteinntekter, har de besluttet å endre skattegrunnlaget fra egne takster til skatteetatens boligverdi. For mange vil det bety at skatten går opp i stedet for ned. Hvor mye, vet vi ikke, for Notodden hører også til kommunene som «ikke har kapasitet til å svare på dette».

Gausdal kommune måtte redusere skattesatsen fra 6,1 til 5 promille. Kommunen har brukt mye skattepenger på omtaksering så sent som i 2017, så en skulle tro at takstene var skrudd i været allerede. Her velger de likevel å endre skattegrunnlag til skatteetatens boligverdi, da de mener at den kan gi et høyere skattegrunnlag. Men for fritidsbolig kan ikke skatteetatens tall brukes. I stedet for å beholde de eksisterende takstene for hytter, velger altså kommunen å taksere alle fritidsboliger på nytt – bare fire år etter siste taksering. Og regningen for en ekstra taksering, den må vi betale over skatteseddelen!

Omgår reduksjonsfaktoren

Når kommunen innfører en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent, reduseres også skatteinntektene med inntil 30 prosent avhengig av om kommunen hadde reduksjonsfaktor fra før. Ifølge Norsk Hyttelags skatteundersøkelse har minst 20 kommuner fjernet eller redusert bunnfradraget for å motvirke effekten av denne reduksjonsfaktoren.

Hyttekommunen Oppdal har beholdt skattesatsen på 3,65 promille, men tatt bort hele bunnfradraget på 450 000 kroner. De legger ikke skjul på at formålet er å motvirke effekten av reduksjonsfaktoren og beholde skatteinntekter på samme nivå som før regjeringens skattekutt.

De fleste kommunene vi har sett på, har i stedet valgt å øke skattesatsen, slik at effekten av regjeringens skattekutt blir nullet ut. Gulen kommune har valgt å gjøre begge deler. Her ville kommunestyret øke skattesatsen fra 3,5 til 4,5 promille og samtidig fjerne bunnfradraget. Men så viste deg seg at det ikke er lov å fjerne bunnfradraget samme år som skattesatsen økes. Det greide kommunen å omgå slik: I stedet for å fjerne bunnfradraget, justerte de bunnfradraget fra 50 000 kroner til 1 krone.

Hele 85 kommuner har økt skattesatsen og begrunner dette med et ønske om å motvirke effekten av den reduksjonsfaktoren regjeringen har vedtatt. Hol kommune (med blant annet Geilo) har økt skattesatsen fra 2 til 3promille, og de sier tydelig at endringen er gjort for å veie opp for den obligatoriske reduksjonsfaktoren. Målet er å beholde skatteinntekter på samme nivå som i 2019.

Norges største hyttekommune, Ringsaker, har også økt skattesatsen fra 3,2 til 4,2 promille. Samtidig er bunnfradraget redusert med 100 000 kroner. Her hevder riktignok kommunen at endringen ikke skyldes reduksjonsfaktoren, men er «i henhold til økonomiplanen».

Skatten må reduseres ytterligere

Undersøkelsen viser tydelig at regjeringen må redusere den maksimale skattesatsen ytterligere. – Da vi leste revidert nasjonalbudsjett i mai fryktet vi at Sanner ville utsette skattekuttet på ubestemt tid, forteller Bringsvor. – Nå er det viktig ta partiene på Stortinget sørger for å oppfylle Granavolden-erklæringen og vedtar den avtalte maksimalsatsen fra 2021.

Undersøkelsen viser også at det ikke er tilstrekkelig for regjeringen å gjøre små endringer i eiendomsskatten, da kommunene både er villige og i stand til å omgå disse. Det betyr at maksimalsatsen må ytterligere ned om den urettferdige hytteskatten skal reduseres.

Norsk Hyttelag mener også at det bør innføres en alternativ takseringsmåte til dagens ordning. En kommunal taksering med befaring av hver enkelt eiendom er unødvendig dyr og ressurskrevende, ikke spesielt treffsikker – og utrolig konfliktskapende. – Om en ser på en kommune som Gausdal, er et meningsløst at de skal bruke nye millioner som de ikke har på å taksere alle hytter på nytt bare få år etter siste taksering, avslutter Bringsvor.