- Vi i Kistefos Viltkjøtt AS må få kostnadene under kontroll. Derfor blir det ikke mottak på Åsta i egenregi av Kistefos inneværende år. Vi har ikke funnet noen endelig løsning, sier administrerende direktør Egil Eide.
- Er dere i dialog med noen som kan drive det?
- Det jeg vil si er at vi har fokus på kostnadskontroll og en langsiktig løsning, sier Eide. Underskuddet til Kistefos Viltkjøtt AS på nær sju millioner kroner i fjor, melder avisa Østlendingen.
Beklager situasjonen
- Å få solgt biff, filet og stek er ikke noe problem. Men 40 prosent av elgen er såkalt produksjonskjøtt. Karbonadedeig med andre ord. Dette kjøttet utgjør proppen i systemet og er det vi blir sittende igjen med, sier Arne Sandin, administrerende direktør i Smedstuen. Han sitter ennå med kjøtt fra fjorårets sesong.
- Det er beklagelig for jegerne, markedet og Kistefos at mottaket er lagt ned på Åsta, sier Sandin.
- Kan dere ta over driften?
- Nei. Vi har ikke kapasitet til å ta i mot og lagre mer enn hva våre leverandører kommer med. De blir prioritert først. Så vil vi se hva vi kan tilby etter hvert, sier Sandin, som har fått mange telefoner fra fortvilte jegere.
Kjøper ikke uten å få solgt
Stig Rønningen, som har enkeltpersonsforetaket Østerdal Viltforedling, mener prisen på kjøttet er problemet for viltkjøttindustrien.
- Elgkjøtt er for høyt priset. Elgsteken er for dyr og presenteres for dårlig, så ligger elgen tynt an, sier Rønningen. Elgjegeren skal ha 70-80 kroner for kiloen.
- Av skrotten går 40 prosent vekk i svinn, det skal betales for arbeidskraft og produksjon. Da blir prisen for høy ute hos forbrukeren. Vi kan ikke bare kjøpe kjøtt uten å få solgt det i den andre enden, sier han.
Rønningen beskriver situasjonen som dramatisk for elgjakta.
- Elgkjøtt bør subsidieres på lik linje med all annet kjøtt, sier Rønningen.
