Ellen Rees: – Hytta er kanskje like viktig som naturen i norsk identitet
Da Ellen Rees kom til Norge som utvekslingsstudent fra USA i 1984, tok vertsfamilien henne med på en langhelg på hytta. Det var da hun første gang erfarte at hytta er et helt spesielt sted.
25 år seinere begynte hun å forske på nordmenn og hytter, og i forskningsprosjektet "Cabin Fever: Place and Identity in Norwegian Literature 1814-2005" (2009-2012), har hun tatt for seg hytta gjennom historien, både i virkeligheten og i litteraturen.
– Andre har hevdet at naturen ER norsk kultur, sier Ellen Rees i et intervju med Mari Kildahl. – Jeg mener at det er naturen formidlet gjennom et mellomledd, hytta, et møtepunkt mellom uberørt natur og sivilisasjon. Nordmenn bygger seg tilfluktsrom, hytter, som skaper rammer for opplevelsen av naturen og bearbeiding av sivilisasjonen. Disse rammene er betinget av både kultur og klasse.
Rees har lest mye om hytter i litteraturen og har analysert både romaner, eventyr, jakthistorier, selvbiografier, skuespill og krim – og spenner samtidig fra den norske fattighytta for to hundre år siden til Røkke-hytta.
Forskningsprosjektet kommer ut som bok ut på et amerikansk forlag.
Men først kan du lese hele Mari Kildahls intervju her.
Bildet som følger intervjuet, er tatt av John Hughes.
Tips en venn
Skriv ut