Et moderne Soria Moria med med innebygd hallingstue fra 1742

I tillegg til den flotte beliggenheten langt og høyt til fjells, fjernt fra hyttebyene, var det hallingstua som fristet oss, forteller Liesl Mindt og Kai Arne Ødegård. Klenodiet så de for seg som hjertet, det sosiale samlingsstedet i en framtidig hytte.

Men vi skjønte ikke hvor ekstremt krevende det skulle bli å integrere den gamle bygningen i en helt ny bygningskomposisjon, innrømmer Kai Arne. Hallingstua er fullstendig innebygget. Med stor forsiktighet ble det gravet og gjort klart for murer rundt hele den gamle bygningen. For å unngå skader ble det til dels gravet for hånd. Vegger og tak over det flere hundre år gamle huset ble bygget helt frittstående, forteller Kai Arne.

- Men det ble enormt omfattende, sier han rett ut. Vi trodde stua sto på fjell. Det gjorde den ikke. En del tømmer i det flere hundre år gamle bygget hadde råtnet. Også taket var i dårlig forfatning og måtte skiftes. Dette hadde vi ikke beregnet.

Til gjengjeld er paret sannsynligvis de eneste hytteeierne her til lands om har en ekte og godt bevart hallingstue - innendørs. Ikke rart, kanskje, at prosessen med å bevare den gamle seterbygningen har vært en liten «snakkis» i nærmiljøet.

- Vi har hatt svært mange på besøk gjennom byggeperioden. Ja, det har nesten vært en liten valfart hit. Det har jo spurtes at her pågår et arbeid for å redde den gamle huset, bemerker Liesl.

Hadde kjøperen av setra blitt en annen enn Sylling-paret Mindt/Ødegård er det ikke sikkert hallingstua ville blitt bevart i det hele tatt. I budrunden ryktes det nemlig at noen interessenter ville sannere alt og utelukkende anlegge nytt. Det ville utvilsomt også vært mye rimeligere. 

For disse hyttebyggerne har imidlertid vern av stedets egenart og historie, vært et overordnet prinsipp.

- Siden eiendommen ligger i et LNF-område, tett opp til Vassfaret, er den belagt med stramme restriksjoner. Planene våre ble møtt med nær sagt ekstrem velvilje hos alle involverte – kommune og fylkesmann. Men beskjeden om forsiktighet i arbeidet ble sterkt understreket, noe vi har tatt på det største alvor, forteller de to. For eksempel ble alle større steiner som lå i terrenget fotografert, merket og lagt til side. Etterpå ble de forsiktig ført på plass igjen. 

Annet steinmateriale som ikke ble ansett som viktig i bevaringshenseende, ble brukt til trapper og andre formål på eiendommen.

- Vi har prøvd å gjennomføre prosjektet med respekt for de historiske verdiene som er her, sier Liesl. Det betyr at steingjerdene rundt setervollen ikke skal røres. Ei heller tuftene etter det gamle fjøset. Men rundt eiendommen har de fått lov å sette opp en Hallingskigard.

Det er ikke bare på Bådstjernlia paret bruker fritida. I omgivelsene – mer enn 1000 meter over havet – merkes gjengroingen godt. Og den prøver de å gjøre noe med.

- Se bare her, sier Liesl og tar ned et par gamle bilder fra hytteveggen. For hundre år siden var her knapt et eneste tre. Men nå gror det igjen med grantrær over alt.

Med grunneierens tillatelse har Kai og en annen hytteeier i nærheten like godt satt i gang et aldri så lite hogstprosjekt.

- Men stubber er heller ikke noe vakkert syn, så jeg følger etter og dekker de med mose og andre vekster, ler Liesl.

• Arkitekt: Bård Helgerud, Lier.
• Trelast: XL-bygg, Drammen
• Renseanlegg: Klaro Renseanlegg, Tønsberg (”De gjorde en kjempejobb etter at vi først ble bedratt av en annen i bransjen”)
• Byggmester: Sande Bygg, Sande.
• Maskinentreprenør: Thomas Hovde,
• Vann: Båsum Brønnboring.
• Håndlagede møbler og interiør: Roger Stokka, FB side : salg av handlaga møbler og interiør
• Møbler: Walther Kristiansen AS, Mjøndalen
• Ildsted: Varmehuset, Drammen.
• Piper: Varmehuset Drammen ved  Tom Eek Lollik-Andersen.
• Kjøkken: IKEA