Fastboende og hytteeiere kjemper sammen mot nasjonalpark-planer

Tekst og foto: Marte Østmoe

På øyene Stråholmen og Jomfruland i Kragerø kommune er både hytteeiere og fastboende skeptiske til etableringen av en nasjonalpark. Fylkesmann Kari Nordheim-Larsen mener nasjonalparken skal bli Telemarks stolthet.

– Vi må se på mulighetene og dra nytte av den statusen som en nasjonalpark gir, sier hun til Kragerø Blad Vestmar.

Hytteeiere og fastboende mener imidlertid at en nasjonalpark ikke vil gagne området, men tvert i mot trekke til seg flere turister og dermed føre til mer slitasje av den sårbare naturen.

– Nasjonalparker betyr mer trafikk, sier Torstein Kiil. Han arbeider på planseksjonen i Vestfold Fylkeskommune og er medlem av prosjektgruppa som i over fem år har kjempet mot planene om nasjonalpark. Kiil henviser til erfaringer fra Kosterøyene. Her har merkevaren nasjonalpark bidratt til større oppmerksomhet, men også et ugunstig stort press på naturressursene. Kiil er skeptisk.

– Allerede slik vi har det i dag, kan ferga til Jomfruland, på en god dag, ta med seg 1000 mennesker dit, sier han.

Til Stråholmen kommer du bare med egen båt, men også dette er et populært utfartssted. Situasjonen på de to stedene er ulik, men innbyggere og hytteeiere står likevel sammen og i prosjektgruppa sitter fire representanter fra Jomfruland og to fra Stråholmen.

Engasjert i saken er også nasjonalparkforsker Erling Krogh. Han har tidligere tatt doktorgrad på forholdet mellom hytteeiere og fastboende på Jomfruland, kaller seg aksjonsforsker og jobber nå som medlem av lokalsamfunnet. I vurderingen om det i 2016 skal opprettes nasjonalpark på Stråholmen og Jomfruland, ønsker Krogh ikke bare å ha et naturvitenskapelig fokus på hva som regnes som verdier, men også inkludere verdien av menneskenes bruk av området.

Med dette mener Krogh  unike aktiviteter og opplevelser som hytteeiere, fastboende og besøkende faktisk får og oppsøker på disse øyene. Forskeren ønsker å løfte denne nytteverdien opp på  samme et nivå som vi i dag drøfter vern av truede arter. Det er også viktig å kartlegge den bærekraftige bruken, påpeker Krogh.

Miljøforvaltning handler ikke bare om natur, men inkluderer menneskene som en del av den.

– På forskningsspråket kalles dette sosiokulturelle verdier, opplyser Krogh. Videre tror han at en streng verneplan vil ha en negativ psykisk effekt på dem som allerede benytter seg av det gode livet på øyene.

Kollega Torstein Kiil nikker enig. Lover og regler er ikke med på å motivere til videre arbeid. På Stråholmen nedlegges ca. 700 dugnadstimer årlig. Ungdommen har gått kurs og driver med skjøtsel av landskapet som sommerjobb. Alt tyder på at den nye generasjonen er i stand til å verne om landskapet uten at det er nødvendig å med en tung lov under armen, sier han. Den samme gode holdningen er forankra i befolkningen, både hos hytteeiere og fastboende.

Krogh spør retorisk:

– Hva er egentlig miljøvern?

– Er det kun bevaring av ulike arter, eller et det arbeidet med å ivareta de opplevelsene og den relasjonen vi oppretter i kontakt med naturen og gjennom bruken av den?

Både på Stråholmen og på Jomfruland, er det aktive hytteeierforeninger. Alle vil de ta vare på naturen.

– Det gir en ekstra mening for hyttelivet at man kan stå sammen om en sak, mener Krogh. Han kan vise til flere fellesprosjekter som har styrket samholdet mellom hytteeiere og fastboende. Et jorde er ryddet, og en sti ble anlagt, en fotballslette er på plass og her møtes både fastboende og hytteeiere til faste tider.

– Det er laget et felleskap rundt dette, sier Krogh og mener at kulturlandskapet  mister noe av verdien hvis det skal vernes og ikke brukes. Torstein Kiil henviser spesielt til sameieforholdet på østre del av Stråholmen der 25 grunneiere står sammen om aktiv bruk av kulturlandskapet, med skjøtselsarbeid og beitende villsau.

Et av argumentene for freding er forekomsten av beitemarksopp på øyene. Soppen er sjelden og dessuten truet. Mye tyder imidlertid på at oppblomstringen nettopp har funnet sted grunnet riktig, tradisjonell og respektfull bruk av kulturlandskapet.

– Nå straffes vi for å ha gjennomført riktig skjøtsel, sukker Kiil.

http://www.kv.no/nyheter/i-2016-far-kragero-en-nasjonalpark-1.7805922

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/I-juni-var-de-enige-om-Trillemarka-6623606.html

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Verneomrader/Norges-nasjonalparker/

For et drøyt år siden åpnet Færder nasjonalpark i Nøtterøy- og Tjøme-skjærgården.

Her kan du blant annet lese hva fylkesmann Erling Lae i Vestfold sa noen dager på forhånd.

Om hyttefolket hadde noe å frykte der, var det ikke store protester, og etter hva vi erfarer har det ikke kommet mange i etterkant. Men det er kanskje for tidlig?

Vi er usikre på om det er fastboende, hyttefolk eller andre, de som har uttrykt seg negativt om veien som nå lages fram til nasjonalparksenteret som skal stå ferdig til sommeren. Disse mener at det er et unødvendig inngrep i naturen ved Verdens Ende.