Fruktcoctail på hytteepletreet?

Til og med hvis det unike, gamle epletreet etter bestemor og bestefar, har knekt i løpet av vinteren, og du har kuttet det opp og slengt greiene bort i en krok av hagen med tanke på sankthansbålet, er det fortsatt et lite håp.

Det er et faktum at mange har helt spesielle epletrær på hytta eller hjemme i hagen, trær som det kanskje fins bare ett eneste eksemplar av. Da er det trist hvis det går tapt for godt. Treet kan være fra et frø som bestemor stakk i blomsterpotta da hun var liten – eller kanskje et tre som oldefar tok med seg hjem fra fjerne himmelstrøk, og som i alle år har forsynt familien med verdens deiligste epler. Og akkurat nå i vinter knakk det.

Klipp av noen kvister, også av det uerstattelige epletreet som ligger nede og venter på sankthansbålet. Også hvis du skal ta podekvister av et tre som fortsatt er i live, må det gjøres lynraskt, mens treet fortsatt hviler. Det siste årsskuddet på kvistene bør være så lange som mulig, og jo større verdi treet har for deg, jo flere kvister tar du vare på. Sett dem så i vann, mørkt og kjølig i kjelleren, eller gjerne et kjølerom, til sevja stiger. De fleste steder er det i mai en gang. Da skal du pode kvistene på et annet, helst ungt epletre. Men det er en annen historie, som vi publiserer om ei uke eller to.

I mars i fjor fortalte en bekjent av artikkelskribenten at et epletre hun hadde på hytta, med verdens aller beste epler, og som det trolig bare fantes ett eksemplar av i hele verden, hadde knekt tidlig på vinteren. Det var bare hadde blitt liggende der og skulle ryddes vekk før sommeren. Det var dårlige odds, men likevel, vi måtte prøve. Hun sanket inn en del greiner, men de fleste var allerede brune. Det ble vel igjen 12-15 greiner med liv i, men alle hadde veldig korte årsskudd. I mai podet vi alle sammen, de fleste to år gamle greiner, noe som slett ikke er å foretrekke. Vi hadde ikke noe ungt, nytt epletre i hyttehagen hennes, som vi kunne bruke, så vi podet dem bare på et tilfeldig epletre, hvor vi kan ta friske podekvister fra om et år eller tre. Jammen viste det seg at i alle fall to, og kanskje tre av de dårlige podekvistene klarer seg. Den ene av dem vokste til og med 30-40 centimeter i løpet av sommeren. Så i 2014 eller 2015 skal vi lage et nytt epletre, akkurat som det som ble reddet i aller siste liten.

Det går jo an å forberede poding også om det ikke er krise. Da samler du også podekvister. Fra naboer og familie, for eksempel, som har noen kjempegode epler som du har veldig lyst på. Og hvis du ikke har veldig god plass til mange trær i hyttehagen eller bare synes det høres gøy ut, kan du pode mange forskjellige eplesorter på det samme treet. Og, som allerede nevnt, neste kapittel, selve podingen, kan du lese om ganske snart.