Fuglelivet rammes av massiv hyttebygging

Han er ikke bare opptatt av sjeldne planter og dyr, men også dem som ikke er direkte truet som arter, men likevel er truet lokalt. Som eksempler trekker han fram rødstruper og lavskriker som  kan ha hatt reir på et bestemt sted i lang tid. Da tenker jo vi at det ikke er så farlig, for disse artene er tallrike. Men Gundersen påpeker at de lokale artene bidrar til stedenes identitet og egenart, noe som ikke blir tatt hensyn til når områder blir bygd ned med hytter.

Enda mer alvorlig er det selvfølgelig for en art som villreinen. Han påpeker at det tidligere var to-tre store sammenhengende villreinområder i Sør-Norge, men at dissse nå er blitt til 24 mindre områder hvor dyrene lever isolert. Bare de siste fem årene er det kommet 856 nye hytter i villreinens områder, hvor det nå er bortimot 20.000 hytter. Tallene er fra SSB.

Til og med i nasjonalparkområdet Rondane er det slik, og Gundersen sammenligner med husdyr og sier at reinen er satt på bås.

Det blir stadig flere og større hyttefelt, med tilhørende veier. Og selvfølgelig, folk på hyttene ønsker å bruke naturen rundt seg.

Dette er ikke uten konsekvenser, mener naturforskeren, som mener at dette både forstyrrer dyrelivet og sliter på vegetasjonen, også i områder som egentlig er vernet.

Heldigvis har vi mye natur i Norge, men spørsmålet er om vi er i ferd med å nå en grense for hva som er forsvarlig.

Gundersen påpeker at konsekvensen av all hyttebyggingen er et naturtap som er varig.

Han er også bekymret for følgene for allemannsretten, fordi hyttebyggingen tar arealer som tidligere har vært brukt av folk flest. Så når det bygges hyttefelt,

går det utover friluftslivet for andre, også tradisjonelle hyttefolk, som er blant dem som reagerer når hytteområdene eser ut.