Tekst: Marte Østmoe Foto: NTN Landskap
Grunnet klimaendringer, våtere og varmere vær, har bestanden av flått gått betydelig opp. Mange unngår nå å gå i skogen i redsel for at flåtten skal feste seg. På Store Arøya, utenfor Helgeroa i Vestfold, har man funnet løsningen. Her beiter gammal norsk spælsau. Dermed slår man to fluer i en smekk. Bestanden på 71 dyr holder ikke bare vegetasjonen nede, de ser også til at flåtten ikke trives like godt.
– Sauen gjør at vi får mindre flått, bekrefter Atle Mysterud. Han er professor i biologi ved Universitetet i Oslo.
 |
| – Rasen gammelt norsk spælsau spiser annen vegetasjon enn den hvite sauen, informerer sauebonde Tore Felin. Han og samboer Tone Almehagen har 115 spælsau på gården Lørdal i Sundbyfoss. I dag er alle sauene plassert på ulike øyer i Vestfoldskjærgården. Visjonen er å rydde kulturlandskapet. Sauene er med på å åpne kulturlandskapet, de gir godt kjøtt, fine skinn og hjelper ferierende slik at de ikke plages av flått. |
Rensende effekt
Forskning viser at en flått som bærer på bakterien borrelia blir renset for sykdommen hvis den suger blod fra et hjortedyr.
- Immunforsvaret i hjortedyret renser for smitten, opplyser Mysterud.
Professoren sier at det er stor sjans for at sau kan ha samme virkning. Sau er en såkalt ikke-kompetent vert for borrelia-bakterien som smitter via flått. Flått som har sittet på sau, bærer derfor ikke sykdommen borrelia med seg videre.
Fjerner flåttens bolig
Flåtten suger blod i tre stadier i livet. Når den er en larve tar den bolig på smågnagere som spissmus og fugl. Det er her den henter borreliasmitten. I det neste stadiet er flåtten en nymfe og klatrer en bit opp i vegetasjonen for å få feste på en ny vert og nå gjerne på et større dyr. På det siste stadiet er flåtten voksen og ønsker å suge blod fra en større vert.
Når sau, som eksempelvis gammalnorsk spælsau, settes ut på beite, rydder den feltskiktet og napper med seg bringebær, mjødurt, skudd fra trær og gras. Flåttens beste boliger blir nå fjernet. Skogen blir altså ikke bare ryddet som kulturlandskap, men renser også området for flått.
Et horn i siden
Sauebonde Tore Felin, eieren av sauene på Store Arøya, har bare hørt positive ting om saueholdet her. Entreprenør og fergemann, Jan Erik Johansen, han som fraktet buskapen fram og dertil bor på naboøya, humrer i skjegget og rister på hodet. Det viser seg nemlig at flere av hytteeierne er svært skeptiske til dyr med horn. Turister og ferierende er redde for å bli stanget!
Felin som har drevet med sau i noen år, forteller at unge handyr med horn gjerne kan ta kontakt med mennesker, men da for å få kos. Søyene bruker hornene mest til å jage andre unger borte. De ønsker bare å gi melk til sine egne. I tråd med lovverket om handyr, er handyr over fem måneder gamle, satt på beite et annet sted.
– Bildet hadde vært annerledes hvis vi hadde satt ut okser, opplyser sauebonden Felin. Slik saken foreligger nå, har hytteeierne ingenting å frykte. Horn til tross, sauene er fredelige, dertil kosete, de både rydder og renser skogen. Det er så flått atte!
