Dette skriver Lars West Johnsen, Dagsavisens utviklingsredaktør i en betraktning i lørdagsavisen. Her gjør han et lite opprør mot utbyggingstakten i fjellet og nordmenns hang til stadig større hytter.
Tar kvelertak på natur og egen arv
”Den norske fjellheimen har i generasjoner vært selve symbolet på Norge. Vilt og vakkert. Hyttene våre har fortalt mye om oss. De var små og enkle, i stri tvekamp med naturkreftene. Kampen er nå vunnet, og nyrike nordmenn har koblet kvelertak på både natur og egen arv. Vend i tide – det er ingen skam å snu. Fjellvettregel nummer åtte er viktigere enn noen gang”, slår redaktøren fast.
Trenger vi 70 pst større hytte nå?
Og han spør: ”Hvorfor trenger vi 70 prosent større hytter nå enn for 20–30 år siden? I 1986 var gjennomsnittshytta i Norge på 60 kvadratmeter. I 2005 lå snittet for nyoppførte hytter på 103 kvadratmeter. Hyttene er nå marginalt mindre enn boligene våre. Men ikke har familiene blitt større, og ikke kan du ligge i mer enn én sofa av gangen. Årsaken til at vi bygger stort, er fordi vi har råd til det. Og kanskje ser mer på salgsverdi og potensial enn bruksverdi. Et tegn i tida.”
Trekkes ikke til fjells for det enkle hyttelivet
For sin egen del liker han at det er minusgrader inne i hytta når han kommer opp på hytta på Golsfjellet. ”Jeg elsker å bli skitten, lukte litt passe og valse rundt i tettsittende, førstegenerasjons ullundertøy. På ganske få kvadratmeter som underslår alle muligheter for privatliv. At fatter investerte i strøm for noen år tilbake er fortsatt et sårt punkt, men godt for øynene som sleit med linjene i skinnet fra stearinlyset. Jeg unner alle en plass i sola, på fjellet. Men skal alle ha sin egen, med varmekabler i oppkjørselen? Må alle ungene ha eget rom, far ha egen smørehytte og mor kjøkken med walkin kjøleskap for en håndfull helger i året? Det er lite som tyder på at vi trekkes mot fjellet for det enkle hytteliv”, mener West Johnsen.
Tilbake til det med utedassen West Johansen innledet med: Jammen kan det være mye trøbbel med innedass ...
