Gull verd kan veldig fort bli
null verd

Vi finner historien i Romsdals Budstikke, som forteller at det er tingretten som har kommet fram til avgjørelsen.

Saken dreier seg om to kamerater, hvorav den ene eide en eiendom med flere bygninger, blant annet ei lita hytte på 25 kvadratmeter og et lite skjul, som han lot kameraten få bruke i 1964. Det har vedkommende og familien hans gjort siden.

Imidlertid døde den opprinnelige eieren for noen år siden, og de slektningene som eier eiendommen nå, ba for et år siden om å få hele eiendommen, inkludert alle bygningene for seg selv.

De skrev at de «ikke ønsker å videreføre det låneforholdet for hytta og området rundt, som i sin tid ble muntlig avtalt mellom deg og tidligere eier».

Svaret fra kameraten var at det ikke dreide seg om et låneforhold, fordi han hadde kjøpt både eiendommen og bygningene som han brukte, i 1964.

Saken gikk til forliksrådet, men siden det ikke ble enighet, havnet den i tingretten.

Han som ble bedt om å flytte ut av hytta, saksøkte den nye eieren, med krav om eierskap til både grunnen og bygningene og viste til den muntlige avtalen fra 1964, i tillegg til flere skriftlige utkast til kontrakt.

Han kunne også vise til et brev fra den tidligere eieren fra slutten av 80-tallet, hvor han bekreftet at kameraten «byksler en parsell», og at vedkommende eier hytta og skuret.

Og uansett mente han at han hadde hevd.

De nye eierne slo i bordet med det offisielle eiendomsregisteret, som viste at de var de rettmessige eierne. Ikke noe var tinglyst, og en langvarig bruk av hytta og eiendommen betyr ikke nødvendigvis at vedkommende har eierskap, mente de.

Tingretten var enig med saksøkeren i at bruken av eiendommen gjennom et halvt århundre talte for at det fantes en muntlig avtale om eiendomsrett.

Men det rettslige utgangspunktet er likevel skriftlige avtaler, framholdt tingretten, og viste til grunnboka, hvor det ikke sto noe som kunne være til fordel for kameraten. Grunnboka viste imidlertid flere andre tinglysinger, noe retten tolket dithen at den tidligere eieren ordnet opp i de formelle forholdene ved eiendommen når det var behov for det.

Retten mente at et usignert avtaleutkast ikke var bevis for en muntlig avtale. «Utkastet kan likegodt forstås som at avtalen ikke ble inngått», heter det i dommen.

Det ble også bemerket at den tidligere eieren og kameraten tydelig ikke har hatt særlig kjennskap til rettslige ord og uttrykk som var brukt dem imellom i brevene og avtaleutkastene som var lagt fram.

Romsdal tingrett konkluderte derfor med at hytta og eiendommen den står på, ikke på noe tidspunkt er blitt overdratt og avviste også kravet om hevd.

Dermed ble dommen at saksøkeren må komme seg ut av hytta innen 14 dager.

Da hjelper det antageligvis lite at vedkommende slapp å dekke motpartens omkostninger i tillegg til sine egne.