Kravet var på 7.500 kroner, mens resultatet i Eidsivating lagmannsrett er blitt at de skal betale inntil 3.900 kroner, avhengig av råtomtenes verdi.
Gikk ut fra fem prosent av verdien
Kravet i 2014 var 7.500 kroner for alle. Regnestykket gikk ut på å ta fem prosent av det grunneierne mente var den laveste tomteverdien i hyttefeltet. Den ble satt til 150.000 kroner. Det ble ikke tatt hensyn til standard, beliggenhet og tomtestørrelse.
Grunneierne tok saken til retten, og i november 2016 satte Gjøvik tingrett festeavgiften til 5.250 kroner for alle så nær som én. Denne skulle betale 7.500 kroner. Utgangspunktet var 3,5 prosent av tomteverdien, som altså stort sett ble satt til 150.000 kroner.
Tre prosent
Begge parter anket til lagmannsretten, som kom hytteeierne ytterligere i møte.
Tomteverdiene ble satt til 130.000 kroner for de fleste, og 80.000 for to av dem. Og prosentsatsen ble redusert til 3,0 prosent. Hytteeirne mente den skulle vært 2,0.
Følte seg presset?
De fleste av de 104 festerne aksepterte altså det opprinnelige kravet, og det har kostet dem dyrt.
De hevder at de følte seg presset til å betale på grunn av det de mener var en veldig kort frist.
Nå går diskusjonen på velforeningens Facebook-sider, der mange mener det er urimelig om de skal betale mye mer enn de andre.
Det synes ikke grunneiernes advokat. Han viser til at de har undertegnet på det opprinnelige kravet og slår fast at en avtale er en avtale.
