Han har trolig laget kryssordet du sitter og løser på hytta akkurat nå

– Jeg er veldig bevisst på at jeg er en aktør i underholdningsbransjen, og at jeg har et stort publikum. Til sammen bruker de trofaste løserne mange, mange årsverk på kryssordoppgavene mine, og det må jeg ha den største respekt for. Det sier Jan-Tore Stien. Han bor på Nøtterøy i Vestfold og er en av Norges mest drevne i kryssordfaget.

Han er veldig bevisst på å tilfredsstille det store publikummet sitt. – Det er viktig for meg å gå grundig gjennom oppgavene, så jeg får luket bort både feil definisjoner og skrivefeil. Når det dessverre likevel forekommer en sjelden gang, er det skrekkelig irriterende, slår han fast. Han forteller at løserne gjerne sier fra, også når det gjelder ting som kan være riktig, men som de ikke liker. Som da løsningsordet ble «jaggu». Det var det noen som reagerte på, så da er dét ett av ordene som han ikke bruker mer. For han ser ingen hensikt i å såre noen. – Når jeg kan unngå det, holder jeg meg også unna «fork.», «kjem. tegn», «skipsfork.» og slikt, som etter min mening kan være for lettvint å ty til, bare for å få oppgaven til å gå opp.

Kryssordmakeren kan oppleve gylne øyeblikk daglig, når han klarer å sy sammen et kryssord på en god måte. – For noen dager siden fikk jeg et skikkelig kick, forteller han, – da jeg startet med to syttenbokstavers ord tett ved siden av hverandre og klarte å bygge et helt kryssord derfra. Det er altså tydelig at han slett ikke går på autopilot og lar seg friste av snarveier, til tross for et langt yrkesliv i bransjen.

Jan-Tores eventyrlige kryssordkarriere startet allerede da han var 14 år. – Jeg hadde løst kryssord sammen med foreldrene mine siden jeg var ganske liten, og etter hvert laget jeg kryssord til dem. Jeg skjønte vel at jeg hadde et visst talent, og som 14-åring i 1979, sendte jeg noen jeg hadde laget til bladet Hjemmet Kryss. Redaktøren, Claus Petersen, forsto at jeg hadde evner. I tillegg hadde han sviktende helse og skjønte behovet for nye krefter. Han tok kontakt og inviterte meg til Minnesund for opplæring. Jan-Tore gikk i tenkeboksen ei uke eller to og takket ja, godt støttet av foreldrene sine. Han beskriver sommerferieuka på Minnesund som det reineste Himmelrike. – Petersen var forbildet mitt, og så fikk jeg bo hjemme hos han og kona hans, samtidig med at jeg fikk en grundig opplæring i faget. Helt eventyrlig, minnes Jan- Tore Stien.

Sammen med kryssord-nestoren fikk den unge Bodø-gutten oppleve hovedstaden for første gang og ble blant annet tatt med til NRK. Der var Petersen godt kjent, og sammen besøkte de Søndagspostens legendariske programleder Otto Nilsen. Så gikk turen til Hjemmet. – Selveste redaktøren satte av tid til meg, og han møtte meg med både alvor og respekt. Jeg skjønte at de hadde tro på meg, og at de hadde forventninger. Hvis jeg takket ja til å bli med på laget, måtte jeg levere varene. Det var ikke noe spørsmål for meg – jeg var kommet til et magisk vendepunkt i livet. Det var bare å slå til.

På vei hjem til Bodø fikk 14-åringen med seg en hel koffert med spesialpapir, spesialpenner og annet kryssordutstyr, og rett før jul det samme året fikk han se fem av sine egne oppgaver på trykk i ukebladet Hjemmet over ei dobbeltside. Han hadde klart det. – Claus veiledet meg underveis, med konstruktiv kritikk, på en veldig varsom og fin måte. Jeg er veldig takknemlig for alt den mannen gjorde for meg.

Den videre karrieren gikk i rekordfart.

Først kom Norge Rundt på besøk. Det gjorde at Dagbladet tok kontakt. Der leverte den unge mannen sitt første sommerkryssord som femtenåring.

– Slik jeg opplevde det, hadde jeg passelig mye å gjøre, så det lot seg fint kombinere med skolegang, minnes Jan-Tore. Helt til 9. september 1982. Da fikk han den sørgelige telefonbeskjeden om at mentoren hans, Claus Petersen, var død.

– Det var kjempekrise for Hjemmet, der Claus hadde allverdens jern i kryssordilden. Blant massevis av annet var han ansvarlig for NM i kryssord.

Det ble ei ny uke i tenkeboksen. Jan-Tore visste at han hadde så uendelig mye å være takknemlig for, så svaret ga seg vel egentlig selv. Han hoppet av gymnaset for et år og laget kryssord på fulltid, mens Hjemmet fikk lagt en kabal der andre også ble involvert. Så fulgte noen år med kryssordmakerier på deltid.

Men da voksenlivet startet på alvor, og en familie skulle forsørges var det liten tvil. Et yrkesliv på kryss og tvers.

Denne artikkelen sto først på trykk i Vestfold Blad og på vesfoldblad.no