Han skulle bare male et par strøk til på hytteveggen....

– Dette er en liten og rask jobb, hvor jeg bruker en leddet multifunksjonsstige, forteller han. De to endestykkene på stigen er knekt ned slik at det midterste stigeleddet utgjør en vannrett plattform ca. 120 cm over bakken. 

Siden dette vil være fort gjort, bryr ikke Knut seg om å ha noe ekstra å stå på. Det vil gå greit å balansere på stigetrinnene, mener han.

– Dessuten er jo høyden så liten at jeg føler meg trygg, smiler Knut skjevt. Men idet han strekker seg for å nå helt opp, mister han balansen og stigen velter bakover, ut fra veggen. 

Det ene benet hans havner mellom stigetrinnene, og Knut treffer bakken med full tyngde på kneet.

– Da blir kneskåla bøyd feil vei, og jeg hører det sier pang, sier han. Korsbåndet og alt av sener og senefester på ytre leddbånd ryker tvers av. 

Han ble raskt operert og kunne begynne å jobbe igjen i september i fjor. Fra da av trente han to-tre timer hver kveld seks dager i uka for å bli restituert.

- I dag er jeg i fullt arbeid men sitter inne på kontoret og arbeider ikke så mye ute som før, forteller Knut Lien. I verste fall kunne fallet mitt stoppet både karrieren min og gjort det umulig for meg å følge med kone og barn på deres fysiske aktiviteter. Derfor har jeg vært motivert for å trene virkelig hardt. Men aldri hadde jeg trodd at et fall fra så lav høyde skulle ha slike alvorlige konsekvenser, sier han tankefullt.

Fall fra stiger skjer ofte på grunn av hastverk, mener produktsjef Elma Delic hos Wibe Ladders. Som oftest er stigen brukt feil. Men når vi bare skal en meter eller to opp på veggen for å gjøre en rask, liten jobb, er det fort gjort å glemme at alvorlige stigeulykker skjer fra alle høyder – også de lave.

– Det innebærer risiko å bruke leddede frittstående kombinasjonsstiger, mener produktsjefen. Slike stiger har vært involvert i mange ulykker og fikk derfor en egen standard i 2007. Som med alle frittstående stiger skal du ikke utføre arbeid med kraft på tvers av den, for da kan den velte. Den største ulykkesrisikoen for denne typen stiger er nettopp at de velter til siden, og det var nok dette som skjedde da Knut Lien strakk seg for å male øverst på veggen. 

Statistikken over stigeulykker viser at de nesten aldri skyldes feil på stigen, men forårsakes av at den er brukt på feil måte. Hun påstår at vår generasjon ikke vet hvordan de bruker en stige.

– Mange aner nok at det finnes tilbehør som sikrer stigen bedre, men de orker vel ikke dra helt til byggevarehuset når de bare skal gjøre en enkel, liten jobb noen få meter over bakken. Statistikken viser imidlertid at stigeulykker skjer i alle høyder. Det er nesten like mange alvorlige ulykker i høyder på under 120 centimeter, som fra toppen av stigen. 

For en ordinær stige som står opp mot en vegg, skjer ulykkene vanligvis fordi den er satt opp for flatt mot veggen. Da blir tyngdepunktet feil, og stigen sklir ut.

– Riktig vinkel mellom stige og bakke er 75 grader, forklarer Elma. Dette måler du enkelt ved å stå sidelengs inntil fremsiden av stigen. Så setter du hånden i siden, og hvis albuen din da akkurat berører stigen, er vinkelen riktig. 

For at stigen skal stå godt er det viktig at den har endeklosser i gummi nederst. Og for å gjøre stigen stødigere sideveis bør du bruke en spesiell stigefot som gjør stigen bredere nederst.

– Men den aller beste løsningen er nivåjusterende sikkerhetsbein, sier Elma. Disse låses enkelt til stigen og hindrer at stigen hverken sklir sidelengs eller ut fra veggen. I den Oscar-nominerte svenske filmen «En mann ved navn Ove» er det nettopp bein av denne typen som den ekstremt sikkerhetsorienterte hovedpersonen bruker på sin Wibe-stige.