Har du gassdetektor?

Propangass er en fortreffelig energikilde til flere formål på hytta. Men den skal behandles med respekt. Vedlikehold av anlegget er helt nødvendig.

– Mange er nok ikke klar over at også propaninstallasjoner jevnlig må ettersees og elementer byttes ut, sier hytteeksperten Even Jacobsen ved Hyttetorget.

Uhell og ulykker knyttet til bruken av gass på hytter og i husholdningen inntreffer sjelden. Mange oppdager feil og svakheter før problemer oppstår, og noen er også flinke til å gjøre nødvendig vedlikehold.

- Men alt for mange vet ikke om nødvendigheten av å gjennomføre vedlikeholdstiltak, sier Jacobsen.

- Hva slags vedlikehold er det tale om?

- Det er flere forhold det er lurt og viktig å ha rutiner på. Det meste handler om å unngå at det oppstår lekkasjer i det systemet man har laget seg på hytta. De fleste hytteeierne har gjerne innrettet seg med en rørledning i kopper som fører gass fra beholderen til en eller flere installasjoner på for eksempel kjøkkenet. Mellom gassflaska og kopperrøret brukers en fleksibel gummislange. Samme slags slange har vi fra enden av kopperrøret til komfyr og kjøleskap. Denne vil med tid og bruk råtne og må skiftes hvert andre eller senest tredje år.

Gass innehold mye vann, og nettopp fukten er grunnen til at gummien blir svekket, forklarer Jacobsen. Derfor skal skjøtestykkene av gummi alltid skiftes etter noen få års bruk. Også sol er en påkjenning for gummislanger. Dessuten er det viktig å huske at de fleksible skjøtestykkene ikke skal være mer enn 1,5 meter lange.

- Hva hvis slangen sprekker?

- Skulle du få en stor lekkasje, vil regulatoren på toppen av gassflaska selv stenge av gassen. I regulatoren sitter nemlig en liten kule som faller ned og tetter hvis det brått strømmer mye gass ut fra flaska. Mindre lekkasjer derimot er det bare eieren selv som kan oppdage. Å ha gassvarslere i umiddelbar nærhet av slange og apparater er viktig. Legg alarmen på gulvet bak komfyren, for eksempel. Gassen er tyngre enn luft, og alarmen vil umiddelbart gå om noe siver ut.

Jacobsen har inntrykk av at båtfolk generelt er dyktigere med rutiner på dette område enn hyttefolk. Kanskje er det fordi båteiere oftest må kunne mye mer om det tekniske enn hyttefolk. Dessuten føler nok båtfolk seg vesentlig mer utsatt i et lite fartøy enn hyttefolk som tror seg å komme lett unna om noe skjer.

Hytteekspert Jacobsen mener også hyttefolk kan gjøre bruken av gass ennå tryggere ved å montere gasslås ved apparater som er knyttet til anlegget.

- Det er ytterst sjelden det inntreffer uhell med gass. Men skulle det likevel skje noe når apparatene er i bruk, er det klokt å ha muligheten til å stenge av gassen i en fei. Har man ikke stengelås inne, må man kanskje løpe ut, låse opp gasskapet på ytterveggen og så stenge av selve flaska. Det kan være lange sekunder hvis uhellet er ute. Derfor anbefaler vi å ha lett tilgjengelige stengelås på kjøkkenet for eksempel i eller over kjøkkenbenken.

Et relativt ukjent fenomen har dukket opp denne sommeren, forteller Jacobsen.

- Jeg tror jeg har fått fire-fem henvendelser fra folk som har opplevd å få hytta si tilsotet av brenneren i kjøleskapet. Folk flest er nok ikke klar over viktigheten av å holde rent også under og bak kjøleskapet. På kjøleskapet, nær gulvet, sitter en brenner som driver apparatet. Brenneren blander gass med luft. Luft trekkes gjennom et lite hull like ved brenneren. I og med at brenneren står ganske nær gulvet, fører støv til at lufthullet kan gro igjen og at blandingsforholdet luft/gass blir feil. Derved soter brenneren og skitner til hytta.

Slurver man med å gjøre rent under og bak kjøleskapet, kan soting altså bli ”straffen”.

- Og hvis det først soter?

- Da er det bare å trekke fram skapet, finne brenneren og blåse eller på annen måte gjøre det lille hullet som er like ved brennerhodet, rent. Godt renhold hindrer at sånt skjer, sier Even Jacobsen.