Harejakt –
fra kongelig status til lavstatus
(NW): Jegere står i kø for å jakte rype. Men gjess, ender og hare er det få som bryr seg om.
 |
| KONGEN OG NANSEN: Kong Haakon, kronprins Olav (midten) og Fridtjof Nansen på harejakt i 1926. (Bildet er lånt ut av Oscar Nilsen og må kun brukes til denne teksten.) |
– Jaktmulighetene i Norge er så uendelig mange flere enn rype og skogsfugl. Store ressurser ligger ubrukt, sier jaktkonsulent Kristian Eiken Olsen i Statskog.
Mens 229 000 ryper ble skutt under forrige rypejakt, ligger innrapportert antall hare, gås og and på rundt 20 000 per art, ifølge Statistisk sentralbyrå. For både hare og and har tallet vært dalende år for år. Hvilke dyr som er attraktive å jakte på, kan avhenge av hvilket land man befinner seg i. I Frankrike og Italia regnes trost som en delikatesse, i Norge er de i dag bare én av mange fugler på fuglebrettet.
– Du trenger ikke dra lenger enn til Sør-Sverige og Danmark for å finne at andejakt har en høy status blant jegere. Mens i Norge skytes det nå halvparten så mange som for ti år siden, sier Olsen.
Jaktstatus varierer også med historien. Et illustrerende eksempel er harejakt, som før hadde noe av rypejaktas glorie. På fotografier fra 1920-tallet kan man se kong Haakon, Fridtjof Nansen og godseier Peter Martin Anker stolt vise fram dagens harefangst.
Rypejakt, og da særlig lirypejakt med hund, fikk sin status oppjustert ytterligere da engelske og skotske lorder på begynnelsen av 1900-tallet begynte å leie jaktterreng i Norge for en dyr penge.
– I Sirdalsheiene og Setesdalheiene var rypejakta nærmest eventyrlig god. Et jaktlag fikk en gang hele 1350 ryper på to uker, sier Olsen. Fra Sirdal kommune ble det et år eksportert 80 000 vinterryper til London.
Mens rypejakt ble eksklusiv i sør, beholdt den et mer folkelig preg i nord, hjulpet av at avstanden fra Storbritannia til Nord-Norge ble for lang for de jaktende lordene.
God tilgang
Ryper har det blitt markant færre av de siste årene. Ved årtusenskiftet ble det skutt mer enn dobbelt så mange ryper som i dag.
– Det er stor varemangel i forhold til etterspørselen, for å si det med forretningsspråk. Derfor ønsker vi at flere småviltjegere blir oppmerksom på alternative jaktformer. Å jakte på hare, rev, skarv, gjess og ender koster nesten ingenting. Og du konkurrerer ikke om plassen med andre jegere, sier Olsen.
Også trost, duer og rugde finnes i store mengder og ville tålt et mye større jakttrykk enn i dag.
Statskog har tro på at det går an å endre vanene. Etter gjentatte oppfordringer fra dem selv, forskere og Norges Jeger- og Fiskerforbund, har rødrevjakt fått et oppsving de siste to-tre årene.
 |
| LITE JAKTET PÅ: Kortnebbgås. Foto: Terje Kolaas, Naturspesialisten. |
Skarpsynt gås
Jaktkonsulenten i Statskog ser fram mot at gåsejakta starter 10. august.
– Det er utrolige mengder gjess å jakte på, både grågås, kortnebbgås og kanadagås. Mange bønder setter pris på at jegerne bidrar til å holde bestandene av disse storspiserne i sjakk, sier Kristian Eiken Olsen.
Gåsejakt regnes som krevende. Den vanligste jaktformen er å jakte gjess på trekk med lokkefugl.
– Grågås har et veldig godt syn. Og du må være nær dem for å unngå skadeskyting. Det krever en del forarbeid, lokalkunnskap og spaning for å finne rett sted å sitte på post. Gjess har faktisk ofte speidere som sjekker hvor det er trygt å lande, sier han.
En nytresket kornåker er spesielt attraktiv å lande på. På bakken ligger mengder av mat i form av løse korn. Jegere bruker å sette ut plastfugler for å lokke. Der noen allerede har slått seg ned, vil andre være tilbøyelige til å lande.
Duejakt skjer på samme måte.
Tidspunktene for småviltjakt er samlet her: http://lovdata.no/for/sf/md/td-20120301-0190-0.html#1
Det kan imidlertid forekomme lokale bestemmelser som avviker. Statskog oppfordrer jegere til å finne ut av hvilke tider som gjelder og hvilke arter som kan jaktes på før jakta setter i gang.
Tips en venn
Skriv ut