Her lever han uanfektet av galopperende strømpriser og stadig dyrere ved.

Antakelig lever han det «det enkle livet» som noen gjerne idealiserer i våre dager. Men bare enkelt er det ikke. Foran vedskjulet på tunet ligger en vase med stranger klare for å bli kappet til ved. Det er noen kubikk som går opp i røyk i løpet av et år på Svensrud. Ganske mange sist vinter. I januar og februar var det en del stive kuldegrader også her i Askers dype indre. 

- Ja, det var kaldt en periode. I perioder våknet jeg til 6-7 grader inne. Men det var greit, det. Men jeg skjønner mange ville synes sånt er i drøyeste laget, sier Holtsmark. 

Men varmen tar seg fort opp når han har fått fart i den gamle vedovnen i stua. Den er et smykke av en etasjeovn, en gang produsert ved  Bærums Værk, og den har tjent beboerne på Svensrud i generasjoner.

For Holtsmark og hans familie har plassen gjennom en årrekke tjent som fritidssted. Svensrud var husmannsplass under slektsgården Tveiter. Da storgården med sin flere hundreår lange historie ble overtatt av Asker kommune i 1970, kom også plassene under gården under fellesskapets eie. Som en del av dealen fikk etterkommerne etter Gabriel Holtsmark (1867-1954) rett til å leie denne avsidesliggende og fredelige eiendommen. Familie og slekt leier de andre plassene.

Den seinere tid har det beskjedne huset fungert som noe mer enn fritidsbolig. Da korona okkuperte landet, tok Holtsmark nemlig med seg sitt pikkpakk, deriblant pc og ymse faglig materiale, og «isolerte» seg her inne - noen kilometer fra folk flest. Fra bygningene på ærverdige Tveiter gård hit inn er det rundt en kilometer. Veien blir ikke brøytet, så om vinteren må han ta seg fram til fots til gården og herfra dra til butikken eller på jobb i Oslo. Han er professor ved Forsvarets høgskole.

- Ikke noe problem å bo her om vinteren. Forpakteren på Tveiter brøyter traseer for trening av hestene på gården. Dette er spor gode nok å gå etter for meg, forsikrer «husmannen». 

Han opplever det som mye av et privilegium å få disponere stedet - så å si på fellesskapets vegne. De gamle bygningene og hagen trenger vedvarende omsorg og skjøtsel. 

- Det er jo et kontinuerlig arbeid å holde et gammelt sted som dette i stand. Men jeg trives med det og er takknemlig for å ha muligheten til å praktisere denne livsstilen.

Holtsmark har på egen hånd satt i stand fjøset og bakstehuset. I fjøset har han blant skiftet ut mye råtten plank og innredet et hyggelig oppholdsrom mellom lafteveggene. Også her kommer hans lidenskap for gamle vedovner til uttrykk. En antikk etasjeovn er både blikkfang og trivselsskapende varmekilde når familiemedlemmer eller venner er på besøk.

På kjøkkenet har han imidlertid fått installert en av de flotte, moderne kjøkkenkomfyrene som finnes i markedet - en avansert Rosa Petra XXL.

- Kokefunksjonen i den gamle kjøkkenkomfyren var i og for seg grei nok, men det var ikke bare bare å steke noe i den. Jeg pusset den opp og satte den på plass i bakstehuset. Også den bygningen var med årene blitt sterkt medtatt. Nå er den satt i stand og utvidet, forteller Holtsmark. 

Den gamle opprinnelige bakerovnen ble restaurert for et par år siden. Under ledelse av tradisjonsmurmester Terje Berner ble den bygget opp igjen slik den en gang var. Nå om dagen brukes den mest til pizzasteking og fungerer utmerket til formålet.

Inne på kjøkkenet måtte han derimot ha en vedovn som kunne «levere varene» raskere enn den gamle.

- Den nye Rosa Petra´en er jo ikke så kjapp som en induksjonsovn, men den gir meg raskt nok den temperaturen jeg trenger og dekker alle bruksområder effektivt og greit. God varme gir den også og leverer et godt bidrag til oppvarmingen når her er skikkelig kaldt. Om ikke en gasskomfyr ville vært mer snertent? Holtsmark lar oss forstå at en slik ikke ville harmonere med stedets sjel og identitet.

- Jeg har et sånt lite campingbluss. Man bør jo heller ikke brenne en hel granskog for en kopp te, ler Holtsmark. 

Ellers er ikke tilgangen på trevirke noe problem her inne i skauen. Etter den snøtunge perioden gjennom fjorårsvinteren, ligger drøssevis av knekte trær over bekkefaret og i skauen rundt. Han har dratt ut masse trevirke som for kapping og kløyving. På vårparten bruker han et par uker på å produsere et års forbruk.

- Så da er det å starte aggregatet og gå i gang med kløyvemaskinen?

- Kløyvemaskin, spør Holtsmark nesten med et snev av forakt i stemmen. Jeg kløyver med øks, naturligvis. Kløyvemaskiner er alt for trege!

Holtsmark legger sin sjel i å ta vare på husmannsplassens autensitet, så langt det lar seg gjøre. Han har blant annet skiftet ut de moderne, «flate» glassene i vinduene.

- Jeg følger med på finn.no, og der kommer det fra tid til annen gamle vinduer og glass til salgs. I flere av rammene har jeg nå satt inn gamle glass av det slaget som gir et «bølgende» synsinntrykk. Det er fint at folk som moderniserer sine hus ikke sender alt på dynga, men gjør gjenbruk mulig på et sted som dette, sier Holtsmark.

Glasset han kommer over kan være i forskjellige formater, men han har lært seg teknikken og skjærer dem til å passe størrelse.

- Ingen kunst, bemerker den allsidige beboeren på Svensrud.