Saken startet da eiendomsutvikleren Øyeren Strandpark AS ønsket tilgang til en privat vei for å bygge nye fritidsboliger. De eksisterende brukerne av veien mente at bruksrett bare kunne tildeles gjennom veglova § 53, som gjelder ekspropriasjon. Utbyggeren mente derimot at jordskifteloven § 3-9, som gir mulighet for felles tiltak, også kunne brukes.
Høyesterett gir valgfrihet
Høyesterett slo fast at begge lovene kan brukes som alternative fremgangsmåter. Det betyr at den som ønsker veirett, kan velge den løsningen som passer best for saken.
En viktig forskjell er at veglova § 53 følger ekspropriasjonsregler, der den som går til sak, må dekke motpartens sakskostnader. Jordskifteloven § 3-9 har mer fordelaktige regler, hvor kostnadene deles ut fra hvilken nytte partene har av saken.
Hva bør man velge?
Valget mellom de to lovene avhenger av situasjonen. Veglova § 53 kan være nyttig hvis det også er tvil om veiretten allerede eksisterer. Jordskifteloven § 3-9 kan være økonomisk gunstigere, siden sakskostnadene fordeles mer rettferdig.
Høyesteretts avgjørelse betyr at eiendomsutviklere og andre som trenger veirett, nå har større fleksibilitet i hvordan de går frem for å sikre seg adkomst til sin eiendom.
