I følge Romsdals Budstikke har striden stått om en hytte på Bolsøya i Molde. Hytta ble arvet av fire likeverdige familiemedlemmer i 1939. De sister 25 år har imidlertid bare en av familiegrenene holdt hytta ved like og også vært eneste bruker av den.
Hvor lenge kan du være passiv?
Spørsmålet Høyesterett tok stilling til var hvor lenge partnerne i et hyttesameie kan forholde seg passive i sitt eierskap uten å miste sine rettigheter. Når saken havnet i Høyesterett var det med bakgrunn i at Sameieloven krever enighet hvis et sameie skal avsluttes. Slik enighet forelå ikke her.
I den aktuelle saken i Molde var det kun én familiegren som forholdt seg aktivt til eiendommen. Den restaurerte og vedlikeholdt hytta, betalte alle kostnader som var knyttet til den og har de siste par tiårene vært alene om å bruke den også.
Knapt flertall for den aktive eieren
Selv ikke i Høyestrett var konklusjonen åpenbar. Den aktive familiegrenen vant fram med knappest mulig flertall – 3-2.
Flertallet konkluderte i følge RB med at hytta var moden for rivning og verdiløs da dagens bruker satte i gang rehabiliteringsarbeidet tidlig på 1990-tallet. At hytta fortsatt finnes, og dermed også nå har en reell økonomisk verdi, er utelukkende et resultat av innsatsen til dagens bruker av hytta.
Passivitet straffer seg
Siden de passive eierne overlot til den ene parten å betale alle forsikringer og offentlige avgifter over en periode på atten år, burde de forstå at dette ville få konsekvenser, framholder Høyesterett, som mente det var rimelig at hytteeieren etter dette anså hytta som sin.
Rettens flertall konkluderte med bortfall av sameieretter på ulovfestet grunnlag.
