Huseiernes Landsforbund har gjennomgått kommunenes budsjetter. Huseierne finner at eiendomsskatten bare vil fortsette å øke.
– Dette er trist lesning, og tallene er skuffende. Den samlede eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger har økt fra 3,7 milliarder kroner i 2013 til 7 milliarder i 2017. I tillegg viser vår gjennomgang av landets kommunebudsjetter at kommunene har budsjettert med en inntekt på 7,5 milliarder kroner i 2018, sier generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer.
Kritisk til fortsatt økning
Huseiernes Landsforbund reagerer på utviklingen og er sterkt kritisk til at kommunene fortsetter å sette opp eiendomsskatten.
For første gang har organisasjonen samlet inn data fra alle landets kommuner over hvor mye kommunene har budsjettert med i inntekter fra eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig de kommende fire årene. Denne datainnhentingen viser at kommunene har budsjettert med 7,5 milliarder kroner i eiendomsskatteinntekter fra bolig og fritidsbolig i 2018.
Noen vil måtte kutte
Kommunenes faktiske eiendomsskatteinntekter fra bolig og fritidsbolig var på 7 milliarder i 2017, 6,3 milliarder i 2016, 5,4 milliarder i 2015 og 4,2 milliarder i 2014. Tilbake i 2013 var tallene 3,7 milliarder. Inntekter fra eiendomsskatten er med andre ord doblet fra 2013 til 2018.
Siden eiendomsskatten er kommunal, så er det opp til hver enkelt kommune å bestemme hvorvidt de skal kreve inn eiendomsskatt eller ikke. Men det er staten som legger føringer for skattesatsen.
- I den nye regjeringsplattformen som ble lagt frem i januar, ble det foreslått at eiendomsskattesatsen skal settes ned med 2 promille. Det ble for øvrig ikke sagt noe om når dette vil kunne tre i kraft. I dag kan skatten settes helt opp til 7 promille av eiendomsverdien, men en ny makssats på 5 promille vil tvinge mange kommuner til å kutte eiendomsskatten, skriver Huseierne på sin hjemmeside.
Visse begrensninger
I regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i oktober i fjor, ble også kommunenes muligheter til å øke eiendomsskatten begrenset. Regjeringen reduserte grensen for hvor mye kommunene kan øke eiendomsskatten med årlig. Tidligere kunne den økes med 2 promille, men grensen ble foreslått endret til 1.
Endringen sørger for at de kommunene som ikke har høyeste sats på skatten får en lengre omstillingsperiode, siden skatten ikke kan økes like fort som før.
I tillegg senkes grensen for hvor mye kommunene kan kreve inn i eiendomsskatt det første året de innfører den, fra 2 til 1 promille.
Vag regjeringserklæring
Huseierne mener at formuleringene i den nye regjeringserklæringen er vage og uforpliktende. I tillegg gis det ingen garanti for at økningen i eiendomsskatten stopper opp.
– For de fleste kommuner er det stort rom for betydelig økning i eiendomsskatten innenfor de rammene regjeringserklæringen trekker opp, så vi frykter at veksten i eiendomsskatt ikke stopper opp, sier Meyer. Selv om man har tatt noen små skritt i riktig retning ved å begrense kommunenes mulighet til å øke eiendomsskatten, må det brukes langt tøffere virkemidler om kommunene skal redusere skatten på hjemmene til folk i tråd med regjeringen ønsker, mener han.
Grunnleggende urettferdig og usosial
Huseierne mener at eiendomsskatten er grunnleggende urettferdig og usosial fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne, inntekt, formue og lånegrad. Velferdssamfunnet bygger på et stort spleiselag hvor skatt er et viktig bidrag, men ikke alle skatteformer er egnet.
- Regjeringserklæringen slår fast at folks hjem og fritidsbolig ikke skal være skatteobjekter. Dette er usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Vi forventer at de følger opp dette, avslutter Meyer.
