Et konsulentselskap gjorde takseringsjobben på vegne av Øystre Slidre kommune. Likningsgrunnlaget ble satt til markedsverdi og av den skulle det betales 2 promille.
Medhold på alle punkter
«Etter gjennomgang av underlagsmaterialet og definisjonskriterier ble det klart at takseringen var utført svært kritikkverdig: Konsulentene hadde klart å definere et stort areal kryperom under huset som fullt innredet kjeller. Et uisolert kjellerrom og en uisolert bod ble også definert som innvendig innredet areal. I tillegg ble hyttas boareal kraftig øket utover faktiske arealer», skriver hytteeier Jostein Flo fra Vøyenenga i et innlegg i Hus og bolig, medlemsbladet til Norges Huseierforbund.
Formell klage ble levert til kommunen. Etter klagebefaring ga kommunen hytteeieren fullstendig rett i alle forhold, og skatten ble nedsatt med 30 %.
Hva med andre hytteeiere?
«Dette fikk oss til å tenke på om andre hytteeiere også hadde vært utsatt for samme tilfeldige taksering - i tillit til at Øystre Slidre kommune var en seriøs aktør», skriver Flo. Han reagerte også over at kommunen opererte med en «sonefaktor» - en faktor med hvilken man skulle multiplisere den takserte verdi. Innenfor samme geografiske område ble denne gitt verdien 1 for boliger og 1,8 for hytter. Dette nesten doblet skatten for hyttene innenfor samme område i forhold til boliger.
«Det virker som om mange kommuner ser på hytteskatten som en «Sareptas krukke» til å finansiere deres budsjettunderskudd - og hvilken garanti har vi for at ikke hytteskatten økes til det mangedoble fremover? Det er dessverre heller ikke sikkert at et stortingsflertall vil sette noen bremser på dette», skriver Jostein Flo og gir uttrykk for stor uro for utviklingen: En økning av hytteskatten vil for mange utelukke at barn/barnebarn kan arve en hyttes som kanskje i generasjoner har tilhørt familien og der mange av barndomsminnene har samlet seg.
Hytteeiere må få stemmerett
Hytteeieren ber Huseierforbundet om å ta initiativ til en prosess for at hytteeiere får lovhjemlet deltagelsesrett i lokale demokratiprosesser når de pålegges en skatteplikt over et definert nivå. Forslaget kan være at kommuner som innfører en skattesats over (forslagsvis 2 promille) på hytteeiendommer, skal gi disse en stemmerett på (forslagsvis 1/10) av en kommunal stemme ved kommunevalg, antyder han.
«Selv om man også på nasjonalt plan har skatter som ikke kommer den enkelte skatteyter direkte til gode, har man i hvert fall demokratisk påvirkning gjennom stortingsvalg. Her stikker et lokalt kommunestyre hånden ned i andres lommer uten motforestillinger, for å dekke et lokalt budsjett som bare i ubetydelig grad gir noe tilbake til skatteyteren», hevder Jostein Flo.
