Saken, som har blitt omtalt som den viktigste rettssaken i Fredrikstad kommunes historie, kunne ha fått store økonomiske konsekvenser. Hadde kommunen tapt, kunne de blitt nødt til å tilbakebetale én milliard kroner i eiendomsskatt.

– Vi er glade for at lagmannsretten har gitt oss medhold i hovedspørsmålet og vil nå bruke tid på å gå grundig gjennom dommen, sier ordfører Arne Sekkelsten.

Prinsipielle spørsmål og rettslige vurderinger

Retten har vurdert en rekke prinsipielle spørsmål som ikke tidligere har vært behandlet i det norske rettsvesenet. Søndre Østfold tingrett ga tidligere kommunen medhold.

Det springende punkt i saken er om kommunen hadde lovhjemmel for å anvende ny allmenn taksering i dette tilfellet. 

Lagmannsretten mener – i likhet med tingretten – at kommunen etter å ha anvendt kontorjusteringsregelen over noen år, kunne foreta ny allmenn taksering. Hovedregelen om allmenn taksering i unntaksregelen om kontorjustering, må samlet sett tolkes slik at fristreglene for allmenn taksering skyves ut i tid når kommunen anvender kontorjusteringsregelen, heter det blant annet i rettens konklusjon. 

Les hele dommen her.

Bakgrunn

Bakgrunnen for saken er at fire bolig- og hytteeiere saksøkte Fredrikstad kommune etter en kraftig økning i eiendomsskatten i 2022. Saksøkerne fikk takstene sine økt med mellom 266 og 671 prosent etter en ny taksering av eiendommer i kommunen.

Vanligvis må den tapende part dekke saksomkostningene, men i dette tilfellet mener lagmannsretten at saken er spesiell og har stor samfunnsmessig betydning. Derfor må begge parter dekke sine egne advokatutgifter.

I tingrettens ble de fire saksøkerne opprinnelig dømt til å betale kommunens advokatutgifter på 240.000 kroner.

Bakgrunnen for konflikten
I årene 2016, 2020 og 2021 foretok Fredrikstad kommune såkalte kontorjusteringer av eiendomsskattens grunnlag, noe som innebar prosentvise økninger av takstene uten fysisk befaring. Men i desember 2020 besluttet bystyret å gjennomføre en full ny taksering av alle eiendommer, med faktiske befaringer. Dette førte til betydelige økninger i skattegrunnlaget for mange boliger og fritidseiendommer.

Kommunen opplyser at omtrent en tredjedel av eiendommene fikk økt skattebelastning, spesielt fritidseiendommer, som hadde hatt en betydelig prisvekst siden forrige taksering i 2005.

Saksøkerne har hevdet at kommunen ikke hadde lovlig adgang til å gjennomføre denne takstøkningen.

Videre konsekvenser
Lagmannsretten har i sin dom pekt på at saken har betydning for et stort antall beboere i Fredrikstad. Den har også understreket at det prinsipielle lovtolkningsspørsmålet ikke tidligere har vært vurdert av domstolene.

Det er foreløpig uklart om saksøkerne vil anke saken videre til Høyesterett.

Fredrikstad kommune ser på dommen som en viktig avklaring og mener den gir nødvendig forutsigbarhet for videre eiendomsbeskatning i kommunen.