Hytteforbundet mener loven i den form den fikk i 2015 ”bare skaper konflikter, bidrar til urettferdighet og store økonomiske utlegg for den enkelte”, skriver Mona Flemmen. Mot denne bakgrunn oppfordrer Hytteforbundet tomtefesterne til å sjekke ut hvilke partier som våger å gjøre noe med denne loven, som berører over en million nordmenn.
”Tomtefeste er en ordning som nå har gått ut på dato”, skriver Flemmen og påpeker at hytteeiere betraktes som eiere av sine eiendommer, uten å ha den reelle råderetten over eiendommen.
Skattlegges for noe de ikke eier
”Fester betaler blant annet eiendomsskatt for noe de ikke eier. Tomtefester må altså betale eiendomsskatten for tomteverdien (som stiger med økte festeavgifter) fordi man i skattelovens forstand har «varig råderett» over eiendommen! Skjønn det de som vil – dette går ikke an i 2017!”, slår hun fast.
Det bør være et akseptert prinsipp at alle bør ha rett til å eie grunnen de bor på hvis de ønsker det, mener Norges Hytteforbund. Dagens Lov om tomtefeste hindrer altså dette.
I likhet med stortingsrepresentant Vågslid peker Mona Flemmen på at de store forskjellene i festeavgiftene viser at lovverket har betydelige svakheter. ”Flere eldre hytteeiere har nå ikke lenger økonomisk mulighet til å ha hytte på festet tomt. Lovendringene har ført til at det sosiale klasseskillet har økt. Mangedoblet festeavgift i kombinasjon med eiendomsskatt har gjort det vanskelig for personer med begrenset økonomi å beholde sine hytter”, skriver hun.
Politikerne må stå fram
Også Landbruksunntaket er et tema i artikkelen. Dette gir bortfester anledning til å nekte festeren rett til innløsning. Festeren havner i en tvangssituasjon hvor festeavgiften ofte øker kraftig.
”Bevisbyrden faller på fester som må undersøke om bortfester har anledning til å nekte innløsning. Dette er en vanskelig og krevende prosess. Det har også blitt en betydelig forskjell i omsetningsmulighetene for hytter på eiet tomt og på festet tomt”, hevder Flemmen i artikkelen og spør retorisk hvem som i dag vil kjøpe en hytte på en festet tomt.
”Norske politikere må nå stå fram å våge og røre ved denne loven, og ta til ordet for å rydde opp i en lov som ikke lenger har livets rett!” skriver Mona Flemmen avslutningsvis.