Hyttepipa kan du feie selv

Er du ikke nevneverdig plaget av høydeskrekk og ellers har balansen i orden, er dette en jobb du greit kan gjøre selv. Utstyret du trenger får du for eksempel kjøpt på nærmeste Biltema-butikk.

Vanlige bolighus må feies hvert fjerde år. Men det er opp til den enkelte kommune om den vil underkaste hyttepipene den samme behandlingen. De færreste gjør. Enkelte kommuner, som Hol i Buskerud, krever hytteeierne for feieavgift. Men ingenting skjer med pipa med mindre hyteeieren selv ber om at jobben blir gjort. Landets to største hyttekommuner, Ringsaker og Trysil, har ikke innført feieavgift, men tilbyr feiing på bestilling. Da kommer regningen i etterkant.

- Vi er bekymret for at det ikke er noen form for feiing av hyttepipene. Vi mener fritidsboliger som har bilvei helt fram og som benyttes store deler av året bør ha rutinemessig tilsyn på lik linje med boliger, daglig sier leder Jan Espeseth i Feiermestrenes Landsforening til Hytteliv. Men det er ingen ting i veien for at hytteeieren gjør dette selv, sier han.

Sist vinter ble det registrert mange hyttebranner, og det er ikke uvanlig at branner oppstår i pipa.

- Om det fyres feil kan det på få år bygge seg opp et lag med sot og bek, som kan føre til pipebrann om det ikke feies, sier Leder for seksjon bygning og eiendeler i TrygVesta, Espen Jensen. Også han er opptatt av at hytteeierne selv tar ansvar for at pipa jevnlig blir feiet.

Fyringssesongen er noen få grader unna. Men skal oppvarmingen i vintermånedene være optimal og ikke minst sikker, gjelder det å ha orden på pipa. Mange skorsteiner er sprukne og dårlige og representerer ofte en sikkerhetsrisiko, sier daglig leder Hans Petter Henriksen i Henriksen Brenselforretning og Varmesenter, landets eldste faghandel på varme, til Hytteavisen.

- Generelt vil folk ha trygge og effektive ildsteder i huset, men de gir ofte liten akt på pipas tilstand. Er den i skrøpelig forfatning, er den en fare både for en selv og andre, sier Henriksen som anbefaler hytteeierne å sjekke at pipa er i orden nå før fyringssesongen setter inn.

- Opplever du en endring i ovnen, at den oppfører seg annerledes enn før, er det grunn til å være på vakt. Røyklukt er naturligvis et sikkert tegn på at noe er galt. Et annet er for eksempel at fugene i skorsteinen sprekker.

Det er helst i eldre mursteinspiper og i de første elementpipene som kom på markedet på 70-tallet at problemer oppstår, forteller Henriksen. Hytter er spesielt utsatt fordi de i stor grad er rammes av fuktighet, frostspreng og røff bruk.

- Hva gjør man med en skadet pipe, river den?

- Nei, her kan mye gjøres uten riving. Den teknikken vi bruker er å føre inn et rør i hele pipas lengde, et foringsrør som blir den nye røykkanalen, forklarer Henriksen.

Også daglig leder i Feiermestrenes Landsforening anbefaler å sjekke pipa.

- På hytter fyrer man gjerne veldig hardt for å oppnå varme. Fyrer du for hardt i en kald skorstein så kan denne sprekke. Se derfor etter sprekkdannelser i skorsteinen og utettheter, oppfordrer Espeseth.

• Pipebranner oppstår som regel på grunn av at lag av sot og bek antennes.
• De siste årene har det årlig vært rundt 3000 pipebranner .
• Pipebranner kan ha temperaturer opp mot 1400 grader, som kan føre til skader på skorstein og omkringliggende strukturer.
• Pipebranner kan oppstå som følge av feil på pipe eller ildsted.
• Den beste måten å unngå pipebrann på er å fyre med skikkelig tørr ved og god trekk.
• Etter en pipebrann, er det meget viktig at feiervesenet får kontrollert om skorstein er skadet, noe den ofte er. Hvis ikke skadene utbedres kan det lettere oppstå brann i framtida.

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL HYTTEAVISENS FACEBOOK-SIDE