I denne hytta ble det skrevet Norgeshistorie

Hytta ligger på Hvasser, hvor vi har møtt Dieter Schaubert, som eide hytta helt på begynnelsen av syttitallet og er en av de to karene som var der i et helt spesielt ærend. Den andre er Farouk Al-Kasim.

Begge er pensjonister, men på begynnelsen av syttitallet var de kollegaer i Oljekontoret i Industridepartementet, lenge før det var opprettet noe Olje- og Energidepartement. Schaubert var jurist, mens Al-Kasim satt på en unik oljegeologisk og teknisk kompetanse fra det halvstatlige oljeselskapet i Irak.

Grunnen til at han hadde forlatt hjemlandet, var at han var norskgift og hadde en sønn med CP. Den kunne ikke behandles i Irak, så familien valgte Norge.

Hvordan Farouk Al-Kasim fikk arbeid i departementet, er som et eventyr og en historie i seg selv. Kort fortalt, stakk han innom Industridepartementet mens han ventet på toget til Åndalsnes, og heldigvis var det noen som forsto hvilken kapasitet det var som besøkte kontoret.

Brent-feltet var oppdaget på britisk sektor, helt inn til midtlinjen, og Shell og Esso var utålmodige med å komme i gang med oljeproduksjonen.

- Hvis denne oljestrukturen strakte seg over på norsk side, kunne store mengder av oljen vår gå tapt som følge av trykkfall i reservoaret når det ble pumpet opp olje på britisk side, forklarer Schaubert. Løsningen måtte være å samordne feltutbyggingen på begge sider av midtlinjen.

- Men dét forutsatte at det ble tildelt konsesjoner også på norsk side, noe som ikke var mulig før regelverket var klart.

Derfor hadde Oljekontoret i Industridepartementet det svært travelt.

Al-Kasim og Schaubert fikk ei uke på seg til å utarbeide et ganske rått førsteutkast til en stortingsmelding, som etterpå ble bearbeidet politisk av industriminister Finn Lied og departementet.

Og i juni 1972 fikk vi Stortingsproposisjon 113, som ble til Den norskeoljemodellen.

Et bærende element er et tredelt statlig engasjement, der departementet ga konsesjonene, oljedirektoratet forvaltet oljeressursen, mens statsoljeselskapet skulle tjene penger for den norske staten, til beste for fellesskapet over lang, lang tid.

I ettertid kan vi konstatere at Den norske modellen har gitt fellesskapet eventyrlige oljeinntekter, som vi alle har hatt glede av.

Fordi de hadde det så travelt, foreslo Schaubert at de skulle ta turen nedover til hytta på Hvasser for å få arbeidsro.

Han minnes at det ikke var noen åtte-til-fire-jobb, og at de arbeidet så mye de orket, stort sett bare avbrutt av mat og søvn når behovene ble påtrengende.

Det lille runde bordet de satt ved og diskuterte, på engelsk og norsk, og hvor Dieter dikterte inn det de kom fram til på bånd, står fortsatt i hytta, nå mer enn førti år etterpå.

Det eneste de bevilget seg av fritid, var en fisketur. Den endte med noen fine stekemakreller.

- Vi fileterte og stekte på det lille hyttekjøkkenet her, samtidig som vi, oppslukt av arbeidet vårt, diskuterte ulike løsninger, husker han.

Det var et ekstremt viktig arbeid farouk Al-Kasim og Dieter Schaubert gjorde i sistnevntes hytte i hytta i Oppegårdsveien på Hvasser, og som blant annet bidro til at mest mulig av oljepengene skulle bygge velferdsstaten. Et annet av målene var å hindre at resten av næringslivet skulle gå dukken, slik det hadde skjedd i endel andre land når de kjapt fikk store oljeinntekter.

Så hytta hører utvilsomt hjemme i Norgeshistorie.

EN MER OMFATTENDE VARIANT AV DENNE ARTIKKELEN BLE PUBLISERT I PAPIRUTGAVEN AV LOKALAVISA ØYENE DEN 10. DESEMBER.