I villmarka med eget e-verk, vannverk og flust med teknologi

Knut Morten Finstad og Stine Charlotte Braarud visste inderlig vel hva de gikk til. I dette hyttefeltet vil det nemlig aldri komme kommunale rør eller strømledninger. Tomtene ligger flere kilometer inne i ganske øde fjell. Terreng og fjellgrunn er svært sårbar, og grensen til Sølen landskapsvernområde er bare noen få hundre meter unna. Ethvert tiltak på et sted som dette må skje nennsomt og med respekt for naturen.

Ikke så rart, kanskje, at grunneieren måtte vente i flere år på godkjenning av planen for 20 tomter her i villmarka. De siste par-tre årene er flere nye hytter kommet opp. Hyttebyggere er så til de grader fornøyd med å få et fristed her i høyden at de ikke gjør noe vesen av at de kanskje må anlegge eget vannverk og e-verk.

- Tomtene er store og nesten alle er omgitt av friområde. Vi er jo mange som ønsker å ha det slik, en hytte som ligger ensomt for seg selv uten å være omgitt av påtrengende bebyggelse, sier Knut Morten. Paret hadde i utgangspunktet sett seg ut en annen tomt i feltet. Men da grep en onkel inn og sa klart fra om at «dette er den beste».

Som innfødt rendøl hadde han ett ufravikelig krav. 

- Jeg skulle ha utsikt til Sølen!

Han får det til å lyde som Even Brattbakken, alias Halvdan Hegtun. Han mente som kjent at det var det samme hvor han bodde i verden, bare han så Mjøsa.

Fritidsboligen måtte naturligvis designes med tanke på utsikten til det kjente fjellområdet. Når Stine og Knut Morten er på hytta, er det synet av Sølen de våkner til om morgenen. Og når kvelden faller på og de hygger seg i stua med den gedigne glassgavlen mot øst, ja så troner det mektige fjellmassivet (1755 moh) der i det fjerne - som regel fargerikt lyssatt av kveldssola. 

Knut Morten legger ikke skjul på at det krever mye tankearbeid og planlegging når en tomt er uten noen som helst infrastruktur, annet enn bilvei. 

- Utgangspunktet vårt var at hytta skulle brukes året rundt. Vi ønsket å utstyre den med de samme hjelpemidler som vi har hjemme: oppvaskmaskin, vaskemaskin, kjøkkenutstyr og så videre. Det betinger 230 volt og et anlegg som er dimensjonert for at flere strømkrevende apparater kan brukes samtidig. Driften av hytta ville derfor måtte utrustes med en solid batteribank og dessuten være helt automatisert, sier Knut Morten. 

Det sier ikke rent lite om planleggingsgraden at hytteeierne har sørget for at det i tømmerveggene er boret kanaler selv for rørene til sentralstøvsugeren! 

For gråvann er det gravd en inflitrasjonsgrøft ut i terrenget, mens sortvannet samles i en septiktank.

Fritidsboligen er utstyrt med et godt proporsjonert solcelleanlegg med en solid batteribank og aggregat-backup. Banken er på hele 28 kilowatt og tolv batterier. Fra slutten av februar til oktober leverer sola alene all den strøm hyttedriften krever, forteller Knut Morten.

Den store utfordringen når man har en hytte som denne er imidlertid varme. Der andre stort sett velger vedfyring og lar hytta fryse ned mellom vinterens hyttebesøk, har disse hytteeierne gått for en helt annen løsning: Vannbåren gulvvarme med gass som energikilde.

Prinsippet for den vannbårne gulvvarmen er som for enhver annen bolig, men for å varme vannet trengs altså et fyringssystem basert på gass.

- Driftingen av fyrkjelen krever også litt elektrisitet, men mer enn de ordinære solcellene kan produsere vinterstid. For å sikre nok strøm til fyrkjelen har jeg derfor montert et eget frittstående solcelleanlegg hvor panelet er optimalt vinklet i forhold til den lavthengende vintersola. Et aggregat er også tilkoblet. I et nødstilfelle vil dette starte av seg selv og levere strøm til fyrkjelen.

Vinterstid, når familien ikke er på hytta, er gulvtemperaturen satt til 5 grader. Hvor mye gass som går med til å varme opp gulv og hytte, har han foreløpig ikke oversikt over. Utendørs er det i hvert fall gravd ned en voksen gasstank med kapasitet på 4 kubikk. Det holder en god stund, antakelig 3-4 år. Herfra og videre inn i boligen er det anlagt et sinnrikt, skjult rørsystem som sørger for gass også til kjøleskap og koketopp.

- Vi har brukt lokale fagfolk til alt på hytta. Dette prinsippet bestemte vi oss for tidlig i prosessen. Alt gassrelatert arbeid er for eksempel gjort av en lokal rørlegger med sertifikat for slike prosjekter, forteller han.

Porsgrunnsparet var ikke mye i tvil om at de ville bygge i laft.

- Laftede hus er best på inneklima, og så er de jo tiltalende rent estetisk, sier Knut Morten. I oppvekstens påskeferie bodde jeg i en 300 år gammel laftet seter like i nærheten her. Slike hus bygges jo for å stå i århundrer og går ikke av moten. De er tidløse. På bindingsverkhyttene ser du raskt om de er fra 1970, 1980 eller 1990-tallet.

Laft føles solid - og er det også, legger han til og peker mot de tykke dragerne i taket, laget av saktevoksende gran i Høgsetlia.

Stines familie hadde hytte ved Eidangerfjorden i Porsgrunn. Dette var feriestedet gjennom hele oppveksten.

- Det var romantiske ferier i fine naturomgivelser. Før jeg kom hit til Rendalen sammen med Knut Morten var nok naturen først og fremst gjenstand for visuell nytelse, noe vakkert for øynene. Rendølene derimot høster av naturen, går på fiske og driver jakt, sier Stine.

Knut Morten er en av dem. Det er stort sett en kort tur for å få reinen i siktet. Elgen kan de gå seg på rett utenfor hyttedøra. Antagelig er det husets jeger som skaffer føda til julemiddagene. Sist jul feiret de nemlig for første gang høytiden på hytta med besøk av Stines mor og søster fra Porsgrunn.

- Dette er bygget for å være et familiested, sier Stine. Tre soverom i hovedhytta fylles fort opp, men så har de et anneks i samme laftede stil. Her i det fullt utstyrte annekset har de bodd under hele anleggsperioden.

- Når er den beste tida på hytta?

- Den verste er 14 dager midt i juli når mygg og knott er på sitt verste. Den beste er resten av året, melder Stine med en god latter.

Et viktig prinsipp for Stine og Knut Morten har vært å bruke lokale leverandører og tjenesteytere i hyttebyggingen.

• Hytteprodusent - Laft Bygg & Rehab AS (Rendalen) 
• Rørlegging, gass og vann - Rendalen Rør AS (Rendalen) og Amundrød VVS (Elverum)
• Elektrisk - Eltron AS (Rendalen)
• Dører, benkeplater - S. Bolstad Snekkerverksted (Rendalen)
• Vindusfasader - Rørosvinduer og dører (Røros)
• Vindusomramming - Os Trekultur (Os i Østerdalen)
• Strøm, solceller og aggregat  - strømkilden.no
• Gravere - Ola Seming Undseth og Ragnar Kåre Trøen (Rendalen)
• Murerarbeid - Laft Bygg & Rehab AS (Rendalen) 

• Hyttefelt i fjellterreng nær Sølen Landskapsvernområde i Rendalen Østfjell (820 moh).
• Ligger langs Misterdalsveien. Avkjøring fra riksvei 30 i Øvre Rendalen.
• Avstand fra Oslo 284 km, fra Elverum 147 km.
• Tomter på ca 1,4 mål omgitt av friområder.
• Tillatt bebyggelse: Tre bygninger med totalt bebygd areal på 210 kvm.
• Området inviterer til allsidige friluftsaktiviteter, blant annet fiske, jakt og flere mil med preparerte skiløyper.
• Vannforsyning fra vannposter (brønn), eller ved egen boring. 
• Fiskevollen, landets største innlandsfiskevær, er en av de nærliggende attraksjonene.