Tradisjonelt er det enkle hyttelivet synonymt med utedo en liten, også nattlig, spasertur fra hytta. Det ga utfordringer i form av blant annet mørkeredsel og at det var kaldt. Og hvis doen var feilplassert, kunne tarmbakterier finne veien til egen eller andres brønn. Og så var det tømmingen, da. En ekkel jobb for mange, og underlig nok, var, og er, kapasiteten i mange tilfeller så liten at jobben må gjøres til stadighet.
Et kjempehull i bakken?
På gutteturer til fjells har undertegnede opplevd at doen har vært en gjenganger i diskusjonene over kortstokken, potetgullet og smågodtet. For hvordan skal vi løse problemet? Ideene har vært mange.
En av turkameratene har et uthus som er bygd i en skråning, med utedoen i den enden der det er høyest. Han har aldri trengt å tømme den, siden volumet er så stort at de mikroskopiske nedbryterne tar unna i et tempo som er større enn hva hyttegjestene klarer å levere.
Dessverre er det ikke alle som har en høvelig skråning. Men hva med å grave et kjempedypt hull, sette ned betongringer og plassere utedoen oppå? Men hva er dypt nok for å få et tilstrekkelig stort volum?
Blomsterjord eller et forferdelig griseri?
Komposteringstoalettene med flere kamre, som ble snurret rundt, og der avføringen ble omdannet til nydelig blomsterjord etter et års tid, syntes å være en god løsning. Men, ifølge en av kameratene, var det ikke helt problemfritt, særlig fordi komposteringen ikke virket fordi det var for vått i kamrene. Hva skulle han gjøre? Koble på en slange og lede griseriet ut i terrenget? I alle fall er det én regel som måtte gjelde - mannfolka måtte late vannet bak et bestemt tre.
Plastposer og
Det er ikke nødvedigvis helt greit med "elektrisk stol" heller. I alle fall var førsteutgavene med plastposer noe plundrete. Mye greier for å få gått på do, var det én som rapporterte over en bamsemums, like etter at han hadde meldt tolv stikk i "amerikaner". Heldigvis er det blitt enklere med "kaffefilter"-metoden. Men, sier han, tisseplassen bak treet er beholdt.
Og så er det kapasiteten da. Det vi gjør fra oss må forbrennes, og det krever energi. Og tid.
Kan hyttehagen ta unna?
I diskusjonene våre har også det å slippe kloakken ut i grunnen via perforerte rør. Men hva når rørene gror fulle av røtter, var én av innvendingene.
Så, er det rart at utstillere som kan tilby toalettløsninger, er vinneren når hyttefolk samles?