Ikke trivelig når spireaen blomstrer under vann år etter år

«Og hvor ditt øye hviler, du ser den fagre fjord. Den ligger der og smiler, fra sør til lengst i nord», siterer hun og fortsetter leserbrevet sitt i Oppland Arbeiderblad:

Men smiler Mjøsa virkelig til oss lenger? Og hva blir den egentlig brukt til? Skal den være til glede og rekreasjon for folk i områdene langt Mjøsa eller skal den være et flomdempingsmagasin for vassdragene nedenfor? Tre flommer på fire år.

Dessverre har det siste blitt en realitet. Nå har vi den tredje store flommen på fire år! Konsesjoner som gir rett til en høyest regulert vannstand på 5,25 meter (i motsetning til den opprinnelige konsesjonen på 3,84 meter og senere 4,50 meter) gir stadige flommer med ødelagte hus, hytter, campingplasser og avlinger, samt problemer for næringslivet rundt Mjøsa.

Det blir enorme opprydningsarbeider og i tillegg har vi fått en fjord uten strender hele sommeren. I de siste årene har middeltemperaturen på vannet i Mjøsa ligget på rundt 16 grader om sommeren. Grunnen er at iskaldt flomvann blir liggende lenge i stedet for at det burde tappes raskt og gradvis når flomtoppen er nådd. Derfor er det heller ikke badetemperatur lenger i Mjøsa.

På oppfordring opplyser NVE at vannkraftkonsesjonene kan revideres innen 2022. Konsesjonene for den samlede reguleringen (av Mjøsa) er forfalt i perioden 1997–2011.

NVE skriver videre at «så langt er det ikke fremmet revisjonskrav fra noen berettiget part. I tilfelle dette skjer, vil behandling av saken ikke bli gitt prioritet, slik vassdrags- og energimyndighetene og miljøvernmyndighetene er blitt enige om i sin anbefaling. Hovedargumentet for dette er nettopp Mjøsas store verdi i flomdempingssammenheng».

Her innrømmer NVE faktisk at Mjøsa brukes som flomdemping for områdene nedenfor. Og hvem vet at konsesjonene kan revideres? Har bønder, hytte- og huseiere med strandrett fått informasjon om at konsesjonen er utløpt? Det har de selvfølgelig ikke, og da er det ikke underlig at NVE ikke har fått krav om ny behandling. Og hvem er en berettiget part?

Dersom NVE i nye konsesjonsbehandlinger hadde senket den høyest regulerte vannstanden som nå er 5, 25 meter, tappet maksimalt på forhånd, holdt lukene i Svanfoss helt åpne tidlig på våren (og ikke i såkalt «flomstilling» hvor de bare er delvis åpne), samt at overvannet i Rånåsfoss senkes, ville vi ikke hatt storflom i Mjøsa unntatt i svært spesielle tilfeller.

Maksimalgrensen bør senkes spesielt fordi det er helt klart at ekstremvær blir mer og mer vanlig. Særlig regnmengden som kommer i tillegg til snøsmeltingen. Da bør man ikke lukke øynene og skylde på akkurat dette, men gjøre noe med saken!

Flommen kommer på den vakreste tiden av året da alt står i blomst – men blomstrende spirea under vann blir ikke helt det samme.

Vi er mange som vil ha Mjøsa tilbake for båt- og strandliv i den korte, norske sommeren.

Vi vil at den smiler til oss igjen!

Som Vigdis Dahlseide skriver, er problemet heller blitt en regel enn et unntak fra regelen.

Her kan du lese hva hun skrev for omtrent akkurat et år siden.