For ekteparet har den tre uker lange perioden for eventuelle klager, vært mer enn spennende. Rådmannen hadde tilrådd for formannskapet at søknaden ble avvist blant annet med henvisning til at det fra fylkesmannen skal ha blitt gitt signaler om at man der neppe ville godkjenne at en ny seterbu ble satt opp. Selv om rådmannen åpenbart mente at saken uansett ville være tapt for ekteparet når den kom til fylkesmannen, fattet politikerne et positivt vedtak - altså mot egen administrasjon.
Eldre deler måtte bevares
Saken skriver seg tilbake til 2010 da ekteparet Nyland Andersen søkte om å få restaurere en seter og sette opp en ny seterbu på tomta til den gamle. Den lille bua de ville erstatte var en seter på en av fem setervoller i et gammelt setermiljø. Selv har de også et fjøs og en løe på vollen.
- Kulturminneforvaltningens uttalelse var viktig da vi i sin tid fikk tillatelse til restaurering. I forutsetningen for å restaurere Storvollsetra ble det presisert at vi måtte ivareta alt som var eldre enn 1930. Imidlertid var ingen ting eldre enn fra 1961. Da totalrestaurerte nemlig min far, Alfred Nyland, seterstua. Grunnmuren ble også endret den gang, sa Ann Inger Nyland Andersen til Hytteavisen for kort tid siden.
Siden bygningen ikke hadde noen bevaringsverdige elementer, tolket de vedtaket slik at den slitne bua kunne rives og en ny settes opp. I tillegg så de restaureringsarbeid rundt på andre seterbuer hvor eierne rev alt og satte opp nytt, uten at dette fikk konsekvenser.
Så ble tillatelsen trukket
Men da Holtålen kommune ble klar over at den gamle seterstua var revet, besluttet de full byggestopp. De hadde nemlig ikke eksplisitt søkt om å rive det gamle. Statskog trakk tillatelsen tilbake, og Ålen fjellstyre ble nå også negative til at noe nytt ble satt opp. Med ett var det kroken på døra for ekteparet. Imidlertid klaget de Statskogs vedtak inn for Statens Landbruksforvaltning (SLF).
I en gjennomgripende drøfting av hele sakskomplekset, konkluderte SLF i 2013 med å tilsidesette Statskogs vedtak og ga ekteparet støtte i at de ikke hadde brutt den opprinnelige tillatelsen ved å rive den gamle setra. Klagen ble tatt til følge på alle vesentlige punkter og ekteparet ble gitt tillatelse til å sette opp den nye bua i samsvar med den opprinnelige tillatelsen fra april 2011. Året etter uttalte også fylkeskommunens kulturminneforvaltning seg positiv til at en ny seterstue ble satt opp. Den ville bli positiv for det øvrige setermiljøet, ble det anført.
Valgte å bruke hjertet
Men plan- og bygningsloven er det kommunen som forvalter. Og i kommunen har det ikke vært mye velvilje å spore de seinere år. Til møtet tirsdag tilrådde rådmannen formannskapets medlemmer å avvise klagen fra søkerne og stå ved sitt vedtak fra forrige møte i mars. Her var stemmetallet 3-2 mot å anbefale dispensasjon. Men politikerne ville det annerledes denne gang. Likevel var ikke alle bare begeistret over at søkerne hadde sendt et forholdsvis skarpt brev til alle medlemmene i formannskapet.
- Jeg er personlig ikke veldig glad for at brevene vi politikere fikk fra eierne. Jeg synes beklageligvis familien har dratt det litt langt, men her er det slik at jeg må velge mellom å bruke huet eller hjertet. Ei setergrend må være komplett og det må også et setertun, uttalte Tore Børresen i møtet - ifølge Arbeidets Rett. Også i forrige møte stilte han seg positiv til søknaden, men fikk den gang bare støtte av ordfører Jan Håvard Refsethås. Denne gang fikk de støtte også fra Bjørg Helene Skjærdingstad og Elise Engelsvold Grønli. Bare ett av medlemmene stemte for rådmannens forslag om å avvise klagen.
