Jus: Hytte, hjem og penger når ekteskapet sprekker

Av advokat Helene Dorans, www.LegalisAdvokat.no Ekteskapsloven regulerer den økonomiske delingen (skifte) etter endt ekteskap. Loven åpner for at ektefellene selv kan avtale den delingen de ønsker og sammen finner rimelig. Det foreligger altså avtalefrihet i forhold til oppgjøret. Kommer partene ikke til enighet om oppgjøret, vil deling måtte finne sted etter ekteskapslovens regler.

Hovedregelen etter ekteskapsloven er at verdien av felleseiet skal deles likt etter at gjeld er trukket fra (prinsippet om likedeling). Med felleseie menes i ekteskapslovens forstand alle eiendeler som ektefellene har ervervet under ekteskapet, enten alene eller sammen. Dersom for eksempel mannen har kjøpt en bil under ekteskapet, vil bilens verdi tilhøre felleseiet og kona vil ved skiftet ha krav på halve verdien av bilen. Verdien av felleseiemidlene og størrelsen på eventuell gjeld skal fikseres til et bestemt tidspunkt (skjæringstidspunktet). Skjæringstidspunktet vil normalt være da samlivsbruddet fant sted, dvs. når ektefellene faktisk flyttet fra hverandre, eller da det ble begjært separasjon.

Fra hovedregelen om likedeling finnes det to unntak: særeie og retten til skjevdeling. Særeie oppstår enten gjennom avtale mellom ektefellene (ektepakt) eller det kan være forutbestemt av giver/arvelater. Verdier som er særeie skal holdes utenfor delingen, og vil uavkortet tilfalle den ektefellen som har særeiet. Har kona for eksempel særeie på hele hytta, vil hytta i utgangspunktet tilfalle henne ved skiftet uten at hun må dele verdien med mannen. Det andre unntaket fra hovedregelen gjelder retten til å kreve skjevdeling. Ekteskapsloven gir ektefellene rett til å holde skjevdelingsmidler utenfor likedelingen. Skjevdelingsmidler er verdien av eiendeler som klart kan føres tilbake til midler hver av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått, eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Skjevdelingskravet er et nettokrav som betyr at kun nettoverdien kan kreves skjevdelt. Som eksempel kan nevnes ektefelle A som har med seg en bolig til en verdi av kroner 1 000 000,- inn i ekteskapet. Boligen er på tidspunkt for ekteskapsinngåelse belånt med en gjeld stor kroner 800 000,-. Boligen nettoverdi på tidspunkt for ekteskapsinngåelse er således kroner 300 000,- som tilsvarer 30 % av eiendommens verdi. Skjevdelingskravet til A vil ved et skifte utgjøre 30 % av eiendommens verdi på skiftetidspunktet. Resten av eiendommens verdi vil tilhøre felleseiet og skal som utgangspunkt likedeles. For å kunne skjevdele verdier ved skiftet er det et krav at skjevedlingsmidlene fortsatt er i behold og ikke forbrukt. Arver ektefelle B kroner 300 000,- og bruker pengene på ferieturer, fest og moro, vil arven ikke være i behold men forbrukt. B vil da ikke lenger ha et skjevdelingskrav ved et senere skifte. Bruker B isteden arvepengene på å kjøpe seg en båt, og båten eksisterer på tidspunkt for skiftet, vil B ha et skjevdelingskrav i båten. Dette fordi det har skjedd en ombytting av midler ved at arvepengene er investert i en båt. Skjevdelingskravet vil da være i behold. Krav om skjevdeling kan ofte være vanskelig å bevise, og det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for sitt krav. Advokatfirmaet Legalis AS har vi for øvrig lang erfaring og god kompetanse innenfor skiftetvister mellom ektefeller. Vi kan foreta beregninger av hvor store verdier hver av ektefellene har krav på ved skiftet og bistå ved forhandlinger mellom ektefellene om en minnelig løsning.